Landbruket må tåle å forandre seg

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 23. april skriver Øyvind Lyngås om «matsikkerhet, klimatiltak og kupromp». Lyngås uttrykker klart og tydelig at han ikke har tro på kjøttkutt som klimatiltak, eller at det er positivt for den norske selvforsyningsgraden.

Uavhengig av om man tror at «kupromp» har negativ effekt på klima eller ikke, så er man nødt til å basere seg på fakta. Lyngås skriver at metan har en halveringstid på 12 år og at den ikke kan sammenlignes med CO2 – det stemmer. Faktisk er metan opp til 30 ganger verre enn CO2, på tross av at den er kortlevd. I jordbruket står husdyrhold for 90% av klimagassutslippene fra matproduksjon, hovedsakelig i form av metan. Cicero, senter for klimaforskning, understreker at «å ikke gjøre noe med antall drøvtyggere i Norge betyr at andre sektorer og andre land må gjøre jobben med å kutte utslipp». Lyngås skriver at metanivået i atmosfæren har vært klart lavere enn tidligere det siste tiåret, men ifølge Norsk institutt for luftforskning så har metannivået økt kraftig siden 2014. Faktisk kan denne utviklingen bortimot utligne tiltakene som gjøres for å motvirke utslipp av CO2. Det er altså helt sentralt å redusere metanutslippene, og dermed løses ikke landbrukets klimaproblemer uten kjøttkutt.

Når det gjelder matsikkerhet, så viste en studie fra Bioforsk i 2014 at man ved en stans i all fôrimport var nødt til å kutte ut all kyllingproduksjon, 70% av svineproduksjonen og henholdsvis 20% av sau- og storfeproduksjonen. Dette selv om man optimaliserte bruken av utmarka – som heller ikke er ønskelig på grunn av fortrenging av ville arter. Kun ved en drastisk endring i kosthold over på mer plantebasert kunne man virkelig oppnå økt selvforsyningsgrad, og ifølge Nord Universitet kan den bli så høy som 80% ved en reduksjon i kjøttforbruk tilsvarende kostrådene. Forskning fra NMBU har også vist at vi kan øke produksjonen av belgvekster til mennesker , og for 60 år siden produserte vi 5-8 ganger mer rot- og åkervekster enn det vi gjør i dag. Nylig kom det frem i Nationen at Norge har ideelle forhold for bærekraftig produksjon av vegetabiler i veksthus.

Vi er nødt til å gå vekk fra en holdning om at enhver kritikk av norsk landbruk er et «angrep» eller ensbetydende med at man ikke ønsker norsk matproduksjon. Det må kunne gå an å påpeke at ting ikke er helt på stell når politikken har resultert i skyhøy kjøttproduksjon, sentralisering, omdisponering av matjord, gjeldsvekst, økt kraftfôrbruk, økt import, fulle fryselagre, svekket selvforsyningsgrad og betydelige dyrevernproblemer. Å ignorere behovet for kjøttkutt er kanskje beleilig, men det er ikke nyttig for debatten. Ingen, selv ikke Senterpartiet, har monopol på å mene noe om norsk jordbrukspolitikk. Om det virkelig er legitimt og nyttig å diskutere hvordan vi skal bruke matjorda vår, så burde man akseptere at andre utenfor jordbruket også besitter innsikt og kunnskap som man selv kan ha godt av. At alle skal spise mat betyr ikke at landbruket ikke kan forandre seg.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken