Landbasert oppdrettsanlegg ved Tøfta, Stavneset på Averøy.

Vi dykkere som kjenner området og naturen best under vann er ikke med på høringslisten. Her er gjort to korte undersøkelser, en marin-arkeologisk, og en biologisk undersøkelse på noen timer med ROV.

A: Marin-arkeologien er lite undersøkt. 1: Dampskipet «Krystal» fra Kragerø forliste 26.01.1913, et fredet vrak etter fornminneloven. Moloen som er tegnet inn på Tøfta-prosjektet vil ligge der vraket forliste! (Vraket undersøkt av NTNU). 2: Der anlegg og kai er tegnet inn, er vrakrester, sannsynlig fra skonnert «Carl M» fra Riga, forlist 22.02. 1883 ved Stavnes lastet med kull, på reise fra Leith, Skottland til København. Kaptein, kokk og matros skylt over bord, omkom. 4 mann kom på land. Funn av stor jernring og korrosjoner på 15m. dybde. Funn av kullrester på garn, nord for Stavnes fyr, mulig hovedvraket er der i dypet. Vrakstedene ennå ikke undersøkt av NTNU. 3: Vrakrester ved Øksenvåg-skjærene, ikke undersøkt. 4: Funn av steambåt-vrak S/S «HILDA», forlist 03.07.1875, reg. etter fornminneloven, funn utstilt på Nordmøre Museum. Skjærene oppkalt etter «Hilda» utenfor Øksenvågen. 5: I dyprenna i skipsleden på 200-208m. dybde ligger vraket av tysk lastebåt M/S «Reef Bay» forlist 06.02.1966, fulldekket av alle arter koraller og anemoner, et unikt «kunstig rev». Levert 28.5.1963 som tysk M/S «SEEADLER» DDNN fra H. Brand KG Schiffswerft, Oldenburg (bnr 163) 999 brt. 64,52 meter lang og 10,77 meter bred. Omdøpt til «REEF BAY» i oktober 1963. Lokalisert med ROV, 4.12-2014.

B: Hele området er nettopp undersøkt med ROV for marin-biologi, ingen dykking? Hvorfor er ingen av vrakene observert eller nevnt i denne undersøkelsen? Hvor nøyaktig var da undersøkelsen? Her antas at flere vrak enn disse registrert har forlist i området. Undersøkelsen fant i alle fall sjeldne koralltyper av de fleste unike arter vi har i skråningen i dypet mot skipsleden. Mange sjøtre, sjøbusk, risengrynkorall og blomkålkorall, på begge sider av Stavneset. Blomkålkorall er også funnet av oss dykkere innenfor Stavneset. Disse korallene er sårbare, unike og verneverdige! De forteller også om tilstanden i havet!

Marin-Biologi i Området: ROV- undersøkelsen nevner kjent biologi for oss dykkere. Vi som har dykket der i over 40-50 år kjenner flere spesielle arter enn nevnt i denne undersøkelsen gjort på noen timer. Kraftig flott tareskog, og variert liv av mange arter, også sjeldne arter. Man kan ikke undersøke et område og få med seg alt kun på noen timer, når biologien varierer hele året! Området er også brukt av fiskere med snøre, garn, og teine-redskap. Så vidt jeg vet er ingen langvarige vitenskapelige undersøkelser gjort på stedet.

Utbyggingsplaner for Tøfta

Planene inkluderer molo, kaianlegg og vanninntak og utslipp fra produksjonen. Utbyggingen kommer i konflikt med naturen på land og spesielt natur og historie i sjøen. Erfaringer med utslipp til sjøen er ikke gode, selv om her hevdes små inngrep fra utbygger. Det første blomkålkorall-området som ble funnet i fylket ved Tøvikhammeren-Averøy, ble sannsynligvis utryddet på en vinter på 1980-tallet av utslipp/ luserensing fra oppdrettsanlegg ca. 100 meter unna. Ingen nye koraller har etablert seg der siden dette skjedde. Blomkålkorallene ved Revhammeren er nå utryddet av hoved-kloakkutslipp, tross advarsler til Kristiansund kommune FØR anlegget ble bygget. Samme marinbiolog-firma som kommenterte funnene ved Tøfta-Stavnes, hadde også uttalt seg om disse sjeldne blomkålkorallene i nedslagsfeltet for kloakkutslippet på Revhammeren, uten å ha vært der! Uttalelse kun basert på en kort ROV-undersøkelse, og tatt feil! Destruksjonen hadde vi dykkere fulgt over mange år siden 1990-tallet, og konstatert helt utryddet etter mange dykk i 2018-2019-2020. Kristiansund kommune har heldigvis nå laget renseanlegg på land, men mange år for sent. NÅ er det altså funnet NYE betydelige korallforekomster ved Stavneset! Skal man tillate nye muligheter for destruksjon i nye områder? Blomkålkoraller og andre arter koraller er meget sårbare for forurensing, mye mer enn annen biologi. Ethvert utslipp av kloakk, kjemikalier og biologisk forurensing har negativ virkning. Tidligere er dette bagatellisert, selv av fagbiologer! Dykking 17.02-2021 ved vraket av «Krystal» viste nå ny kloakkledning lagt ned fra land ved siden av vraket, rettet mot NØ, i retning korallveggen!

Maritime forhold

Enhver som ferdes på sjøen utenfor Stavneset har erfart at vær og sjødrag kan være ekstremt både sommer, og spesielt vinterstid. Selv på innsiden av Stavneset er der kraftig sjødrag i fint vær ved pongtongen, hvor landgangen blir løftet på land hver høst. Dersom landganger blir stående, ville den bli skadet/ødelagt, hvilket har skjedd. En molo på utsiden av Stavneset vil redusere noen bølger, men absolutt IKKE hindre sjødraget som er spesielt sterk om vinteren. Et fartøy ved planlagt kai vil få problemer ved å ligge til kai, rykke og dra i fortøyningene. Vi som dykker i området, gjør det kun i stille flott, vær, og merker dette sjødraget ved fortøyning i stille vær, også ved pongtongen på innsiden…. Det ER en grunn til at fartøy som har grunnstøtt utenfor Stavnes fyr blir totalt vrak før berging kunne foretas…

Er iveren etter industri og arbeidsplasser for Averøy kommune så viktig, at hensynet til all eksisterende natur og historie skal overkjøres? Er kun økonomi avgjørende? Anlegget er interessant nok, men bør etableres på annen plass bedre skjermet for sjø og i fjordmiljø som IKKE har de samme spesielle biologiske kvaliteter og sjeldenheter som her ved Stavnes.