Kystruten – den viktigste transportåren langs kysten

Det bør vurderes å åpne for et tilbud på en lenger del av strekningen enn Hurtigruten gjør i dag, skriver Jan Olav Bjerkestrand, styremedlem i Kysthavnalliansen i dag. (Arkivfoto: Stein Sættem)

Det bør vurderes å åpne for et tilbud på en lenger del av strekningen enn Hurtigruten gjør i dag, skriver Jan Olav Bjerkestrand, styremedlem i Kysthavnalliansen i dag. (Arkivfoto: Stein Sættem)

Av
DEL

MeningerSiden 1893 har Kystruten tjent folket langs kysten, først mellom Trondheim og Hammerfest, senere mellom Bergen og Kirkenes. Vi som er oppvokst og bor langs kysten, har alle et forhold til denne ruten. Enten har vi brukt den som fremkomstmiddel, eller vi har sendt eller mottatt varer og gods med skipene. Det gjelder også næringslivet langs kysten. Lenge var Kystruten den viktigste transportåren for mye av sjømaten som ble fanget og produsert langs kysten. Hurtigrutetrafikken tilfører også havnene store inntekter som er viktige for at disse kan opprettholde og videreutvikle sine tilbud. Hurtigruten har også stor betydning i markedsføringen av kysten mellom Bergen og Kirkenes, og stedene de anløper imellom disse.

Kritiske ringvirkninger

Rederiene som har betjent denne ruten har hatt sine utfordringer også tidligere, men står nå midt oppe i sin tøffeste tid uten sidestykke. Da koronapandemien rammet verden, forsvant hele turistmarkedet for dagens operatør Hurtigruten. Konsekvensene har vi nok ikke fullgodt svar på ennå en god stund. Det som er sikkert, er at det ikke bare rammer rederiet, men også folket, næringslivet og kystsamfunnene langs Kystruten.

Som en følge av pandemien har Hurtigruten kun to skip i drift mellom Bodø og Kirkenes for å ivareta gods- og passasjertrafikken på denne strekningen. Tilbudet er sterkt redusert i nord, men på resten av strekningen Hurtigruten normalt betjener er tilbudet lik null.

Slik Hurtigruten driftes i dag, er godskapasiteten på skipene solgt til Nor Lines AS, som bruker Kystruten som en del av sitt totale transporttilbud i Norge. Når Kystruten nærmest er stengt ned, må de finne alternative løsninger for framføring av godset som egentlig skulle ha vært med Hurtigruten. I snitt frakter Hurtigruten ca. 2000 tonn gods og varer opp og ned langs kysten hver uke.

Av erfaring vet vi at gods er som vann. Når godset finner andre transportformer, er det vanskelig å få det tilbake til sjøtransport. Dette gjør situasjonen vi står i nå, ekstra krevende. Vedvarer dette vil Hurtigruten kunne miste sitt godsgrunnlag, og dermed redusere Hurtigrutens verdi for norske kystsamfunn.

Støtte gir positive ringvirkninger

Vi har full forståelse for at Hurtigruten i samarbeid med Samferdselsdepartementet var nødt til å ta grep. Men vi ønsker at en prøver å redusere effekten av grepene på lang sikt. Derfor mener vi at det bør vurderes å åpne for et redusert tilbud på en lenger del av strekningen enn i dag. En bør minimum ha skip som går helt sør til Trondheim. Trondheim er et viktig godsknutepunkt der en når resten av Norge på en helt annen måte enn hva en gjør fra Bodø, samtidig som effekten av at Hurtigrutens fravær reduseres for en større del av ruten. Kostnadene bør følgelig kompenseres av staten.

I tillegg må det komme på plass støtteordninger for både Hurtigruten, Nor Lines og havnene som kompenserer for inntektstapene smitteverntiltakene medfører, for å unngå dramatiske langtidseffekter. Dersom også Nor Lines får kompensert eventuelle tiltak for å finne alternative framføringsmåter for Hurtigruten-godset, vil det være lettere å få godset tilbake på skipene når ting er normalisert igjen.

Vi har ikke råd til å la være, for alternativet vil på sikt bli så mye verre!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags