Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvert år er det folk som spør seg om vi fremdeles har behov for å markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Jeg skulle ønske jeg kunne si nei, men svaret er fremdeles dessverre fortsatt ja.
Nylig la Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) fram en rapport som viser at en av fem norske kvinner har opplevd å bli voldtatt. Dette er alarmerende tall, og burde i seg selv være nok til å akseptere at likestillingen på ingen måte er opplest og vedtatt her i Norge. Kvinner er i en særstilling når det gjelder å bli utsatt for grov vold og voldtekt, og de fleste kjenner overgriperen sin. I rapporten fremkommer blant annet disse funnene:
- Nesten 40 prosent av respondentene har vært utsatt for minst én type alvorlig fysisk vold etter fylte 18 år, dette gjaldt for nesten halvparten av mennene.
- 3 av 4 menn og 1 av 4 kvinner sa det var ukjente utøvere av alvorlig vold.
- De fleste har vært utsatt for vold fra menn.
- Flere kvinner enn menn var redde for å bli skadet eller drept etter alvorlig fysisk vold, mens flere menn rapporterte fysiske skader.
- Kvinner var utsatt flere ganger enn menn.
- Alvorlig fysisk vold fra kjæreste, partner eller tidligere partner var mye mer vanlig for kvinner.
Krever holdningsendring
Dette krever handling nå, og det krever en holdningsendring blant gutter som vokser opp i dag. Et nei betyr nei, og det er ikke rom for tolkning hvis en kvinne sier at hun ikke ønsker seksuell omgang – eller oppmerksomhet. Det siste tiåret ser det ut til å ha vært en økning i omfang av fysisk vold, partnervold og voldtekt i Norge. Den rapporterte økningen i alvorlig vold gjelder særlig voldtekt ved bruk av makt og tvang.
Kvinner blir oftere enn menn utsatt for vold i nære relasjoner. Det innebærer gjerne at volden er skjult og gjentagende. I tillegg utsettes kvinner oftere for den seksuelle volden. Den regnes som særlig alvorlig, blant annet fordi stigmatisering og skam ofte er knyttet til overgrepene. Risikoen for psykiske helseproblemer er også stor.
Store kostnader
Vold og voldtekt har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Forskere fra Menon Economics har tallfestet at vold i nære relasjoner utgjorde 92,7 milliarder kroner i 2021. Økt sykefravær, både kortsiktig og lengre, økt deltidsarbeid, tidligere pensjon eller uføretrygd og soning av dommer påvirker verdiskapingen i samfunnet negativt. Økonomene har beregnet at kostnaden av den tapte verdiskapingen alene beløper seg til 25,2 milliarder kroner.
Et nei er et nei
Hva kan vi som samfunn gjøre for å snu denne negative trenden? Hva kan vi som enkeltmennesker gjøre for å bidra til at denne alvorlige utviklingen snur? Det starter hjemme, rundt kjøkkenbordet ved middagen, i samtaler med barna våre og i diskusjoner med venner og på arbeidsplassen. Vi har alle et ansvar for å gi uttrykk for at dette ikke aksepteres. Som samfunn taper vi stort på dette, men for enkeltmennesket kan det være totalt ødeleggende. Skal hver enkelt av oss kunne delta i samfunnet og bidra etter evne, må vi ta avstand fra disse handlingene. Et nei er et nei, og det finnes ingen grunner som rettferdiggjør utøvelse av vold.
Jeg ønsker alle en fin markering av 8. mars, og håper vi nå kan snu denne trenden én gang for alle.
Etterlyst: Kvinnehelse
Kvinnedagen: – Kvinners helse må prioriteres
Kvinnedagen: – Vi står sammen med alle mødre