Kulturjournalistikk og mediedekning

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ønsker å rette en takk til Wigdis Wollan for å ha tatt opp og pekt på et reelt problem angående mediedekningen på Nordmøre, denne gang i form av manglende dekning av kulturbegivenheter. Wigdis Wollan viser konkret til oppsetningen av «Fru Guri av Edøy», men er også klar på at kritikken ikke begrenser seg til akkurat denne oppsetningen, men også andre kulturbegivenheter i Tidens Kravs nedslagsfelt.

Jeg stiller meg bak det Wigdis Wollan sier i begge sine innlegg om saken, og jeg tenker at det burde være et kjærkomment korrektiv for Tidens Krav å få så tydelig og saklig tilbakemelding i en tid med synkende lesermasse.

Sjefredaktør Ole Knut Alnæs sier i en kommentar til meg at lesermassen faktisk ikke er synkende, men økende, i alle fall fra i fjor til i år. Det er i tilfelle veldig bra, for Tidens Krav har en svært viktig rolle. Samfunnet har behov for en uavhengig presse som kan åpne for debatt, som kan sette et kritisk søkelys på hendelser i samfunnet, som er i stand til å sette dagsorden og selvsagt å formidle nyheter og informasjon. Men en lokalavis kan også være med på å styrke eller svekke innbyggernes forhold til seg selv og til sitt eget lokalsamfunn, lokalsamfunnets og innbyggernes identitetsfølelse, og følelsen av om det går bra eller dårlig i lokalsamfunnet. Det er selvfølgelig opp til avisen selv og avisens redaktører på hvilken måte dette skal skje, og på hvilken måte avisen kan og vil bidra til dette. Men for at avisen skal ha en rolle, er det nødvendig å ha en viss lesermasse. Det er derfor veldig bra hvis det er slik at Tidens Krav har klart å snu nedgangen i lesermasse, og at denne er på vei opp igjen.

Jeg ville imidlertid vært forsiktig med å bruke en økning i lesermassen fra ett år til et annet til å forsvare seg mot saklig og konstruktiv kritikk som retter seg direkte inn mot det viktige samfunnsoppdraget som avisen har. Jeg skal ikke nå gjenta det Wigdis Wollan og etterhvert flere andre har anført i sakens anledning annet enn å forsikre om at jeg er enig og stiller meg bak det. Men jeg vil likevel være tydelig på at det er behov for å gå i seg selv i betydelig større grad enn det Tidens Krav gjør når det kommer så tydelige tilbakemeldinger fra leserne. For det er tross alt leserne avisen er avhengig av, og tydelige tilbakemeldinger bør være verdifullt når det skal legges strategier for fremtiden. Det er lettere å legge klare og tydelige tilbakemeldinger til grunn for fremtidige strategier, enn utvikling i lesermassen fra et år til et annet. For utvikling i lesermassen kan ha betydelig treghet i forhold til enkelthendelser, og utvikling i lesermassen har også gjerne en mer sammensatt årsakssammenheng enn at man kan ta enhver økning til inntekt for at man har foretatt riktige valg i alle sammenhenger.

Dersom avisens redaktører ikke ser det, er det grunn til bekymring.