Dagbladet 150 år: Første redaktør var fra Sunndal

For snart seks år siden avduket Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen Hagbard-steinen på Sunndalsøra. Helt til venstre Sindre Hovdenakk, som i 2007 utga biografien «Alt er politikk. Hagbard Berner og hans tid». Arkivfoto: Kjell Ove Holsbøvåg.

For snart seks år siden avduket Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen Hagbard-steinen på Sunndalsøra. Helt til venstre Sindre Hovdenakk, som i 2007 utga biografien «Alt er politikk. Hagbard Berner og hans tid». Arkivfoto: Kjell Ove Holsbøvåg.

Sunndalingen Hagbard Emanuel Berner fikk fortjent oppmerksomhet da Dagbladet onsdag feiret sin 150-årsdag.

DEL

Prestesønnen Berner (1839–1920) hadde sine barneår i Sunndal. Etter at han flyttet til Christiania, tok det ikke lang tid før han gjorde seg bemerket. Han ble både stortingsmann og borgermester, i tillegg til at han ble Dagbladets første redaktør.

Sindre Hovdenakk, anmelder og sakprosaforfatter, utga i 2007 biografien «Alt er politikk. Hagbard Berner og hans tid». Utdrag derfra kan vi lese i Dagbladet onsdag. Der forteller han blant annet at Hagbard Emanuel Berner var en sentral aktør i kampen for alle de store venstresakene på slutten av 1800-tallet: avisdrift, forlagsvirksomhet, kvinnesak, likbrenning eller striden om det rene norske flagg.

«Som institusjonsbygger var han både smart og utholdende, som politiker var han ikke alltid like tålmodig. Men hans aktivistiske sinnelag satte spor etter seg som ennå er tydelige. Blant annet i den avisa du nå leser.», skriver Hovdenakk.

Minnestein

Det tok sin tid før sunndalingene ble skikkelig oppmerksom på Berner. Men da 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge ble markert i 2013, var det klart for avduking av minnestein på Sunndalsøra.

Der var både Hovdenakk og Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen til stede. Tommy Fossum har jobbet som journalist i Dagbladet i 10 år. Han sto i spissen for å få til et minnesmerke over Berner.

– Berner var ekstremt foretaksom. Litt radikal. opplyst og periodevis omstridt. På noen områder 100 år før sin tid. Da jeg gikk Dagbladet-skolen i mitt første år som sommervikar, fikk vi et langt foredrag om Hagbart Berner. Og Dag Solstad og de andre gammelgutta pratet mye om ham, sier Fossum, som onsdag var med på en liten markering for Berner ved minnesteinen i Sunndal.

– Tenkte Berner mye på Sunndal etter at han reiste til hovedstaden?

– Jeg kjenner ikke til at han viet Sunndal spesiell oppmerksomhet etter at han kom til Christiania, sier Fossum.

Viktig talerør

Da Berner tok plass i Dagbladets redaktørstol i januar 1869, var han ennå ikke fylt 30. Han skulle komme til å bli sittende som redaktør i drøye ti år, og lenge var han også avisas eneste faste ansatte. Avisa ble snart sett på som det viktigste organet for den radikale venstreopposisjonen.

«De var radikale, skjeggete unge menn, født på 30- og 40-tallet. De fleste kom fra embetsmannsfamilier eller fra middelklassen, og de hadde en akademisk utdannelse. I opposisjon til det sittende regimet fant de karriereveiene stengt av konservative og systemtro byråkrater, politikere og avisredaktører. Motsvaret deres var det samme som for 68-generasjonen hundre år senere. I stedet for å skrape på døra til de etablerte og lukkede institusjonene, skapte de sine egne.», skriver Sindre Hovdenakk.

I 1880 forlot Hagbard Berner Dagbladet til fordel for Stortinget. I det politiske eventyråret 1884 ble han første formann i Norsk Kvindesagsforening.

Da Marie Simonsen i 2015 avduket minnesteinen i Sunndal, sa hun at det ikke var ofte hun brukte dagen til å hedre en mann. Men for Hagbard Berner gjorde hun gladelig et unntak.

– I Dagbladet er vi stolte over at han får sitt minnesmerke. Fetteren Carl Berner hadde nok blitt grønn av misunnelse, sa Simonsen.

Artikkeltags