«Speilvendt» – debutplate fra en artist som kan nå langt

Odin Landbakk plasserte seg selv på det norske musikk-kartet med seier i Norske Talenter i 2015, bare 13 år gammel. Kristiansunderen hadde allerede da et unektelig talent.

DEL

AnmeldelseI etterkant av seieren gjorde han noe jeg vil tro var sunt for en 13 år gammel gutt, som nok følte at han hadde en god del forventninger på skuldrene; han tok et steg ut av rampelyset. I tiden siden har han figurert på diverse scener, vært med i UKM og spilt sammen med blant andre Tea Megaard.

Men nå er det Odin selv som trer – tilbake – inn i rampelyset. Nå slipper han debutalbumet, eller debutLP-en – om du vil, «Speilvendt». Den hvite LP-plata har ti spor, klokker inn på litt under 40 minutter, og selv om Odin selv står for gitarspill og vokal, har fått med seg produsent og musiker Claudia Scott, bassist Jørun Bøgeberg og trommis Olaf Olsen.

Sistnevnte spiller i det norske bandet Bigbang. Noe som kommer tydelig fram på flere av låtene på debutalbumet. På låter som «You Should Be Gone By Now» og «I Once Knew» trekker jeg klare paralleller til BigBang-låtene «Wild Bird» og «Saturn Freeway». I tillegg får man Øystein Sunde-vibber av låten «Olsen På Strekk», som er en låt skrevet av Odin og pappa Dag Inge.

Men det er soleklart hvor Odin briljerer, det er på gitar. Han innleder platen med den selvkomponerte låten «Hymne Til En Legende», som fungerer perfekt som åpningslåt. Låten består kun av gitar og synthesizer, og viser virkelig hva tenåringen har å by på.

De påfølgende låtene lider litt av at det ikke tas nok sjanser. For det er som nevnt Odin som står for vokalen platen gjennom. Det virker til tider som om produsent har skrudd ned lyden på vokalen, den drukner i instrumentene, samt at låtskrivingen bærer preg av at «her spiller vi på det trygge».

Kanskje er det greit, for som vokalist er Odin fortsatt på jakt etter å finne stemmen sin.

I en pressemelding levert av Rocksport music, står det at «Odin har laget en spennende debut». Mulig det, men jeg savner litt ungdomsopprør, litt eksperimentering, ja, litt Jimi Hendrix, som Rocksport selv sammenlikner Odin med i den nevnte pressemeldingen.

Dette er en debutplate, med andre ord den første i det som skal bli lang diskografi. Og de gangene gitaren og vokalen virkelig akkompagnerer hverandre, på låtene «Time Passes, Things Change» og «Bring It Back», hører man emningen av en artist som kan nå langt.

Anmeldt av Morten Feirud


Artikkeltags