Bli kjent med borgerskapet i Kristiansund på 1800-tallet

Kristiansund ca. 1830. Bilde hos Nordenfjelske Kunstindustrimuseum, foto via Nordmøre Museum.

Kristiansund ca. 1830. Bilde hos Nordenfjelske Kunstindustrimuseum, foto via Nordmøre Museum.

Artikkelen er over 1 år gammel

Nordmøre Museum, Nordmøre Museums venner og Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre samarbeider om torsdagens tredelte program i Kristiansund - hvor du får vite mye om 1800-tallets Kristiansund.

DEL

Innsendt bidrag: Jørgen Strand

Programmet er satt sammen slik (man trenger ikke følge hele programmet, det er full anledning til å delta kun på deler av det):

Henholdsvis fra klokken 15.30 og 17.00 er det aktiviteter i Brunsvikens Reperbane og ved Mellemværftet.

På kveldstid er det åpent møte med foredrag hos Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre i Loennechengården

Familiekrønike

Det er Elisabeth Brun Kyrkjebø fra Bergen som holder foredraget «En familiekrønike fra borgerskapet i Kristiansund på 1800-tallet».

Foredraget starter med en presentasjon av Knud Danholm, som vi første gang observerer på Nordmøre så tidlig som på 1780-tallet. Her er han kjøpsvenn under en av væreierne på Grip. Under Napoleonskrigene har Danholm satt seg ned i Kristiansund, han er kjøpmann, reder og en stor eiendomsbesitter. Som reder lar han flere skip bygge i byen. De tre neste generasjonene etter Knud Danholm vies også stor plass.

Svigersønnen Hans Chr. Hansen blir etter hvert av «the upper ten» i Kristiansund, konsul, bankdirektør, kjøpmann og reder som han er. I byhistorien er Hans Chr. Hansen definert som ”hele byens svigerfar”, da hans døtre giftet seg inn i andre betydningsfulle familier i 1800-tallets Kristiansund.

Giftermål

Døtrenes giftemål sørget for at Hans Chr. Hansen ble svigerfar til Robert Gilroy Dall (dampskipsekspeditøren som gjennom sin forretning ble forløperen til det som ble Brødrene Dall A/S), Johan P. Clausen (han med Joh. P. Clausens gate og Reperbanen hvor idrettsplassen i Clausenenga etter hvert kom), Morten Lossius Parelius, kjøpmannen og rederen som holdt hus i Wasmuthavna på Innlandet, og Lars Lund Finckenhagen Brun, som etablerte reperbanen i Brunsvika i 1856.

Det er da også Lars Lund Finckenhagen Brun som representerer 3. generasjon av kveldens foredrag, og som knytter foredraget til aktivitetene i reperbanen og ved Mellemværftet tidligere på dagen.

«Reperbane-Brun»

Som generasjon nr. 4 er det Thorvald Brun, yngste sønn av «Reperbane-Brun», som er i fokus.

Ved folketellingen i Kristiansund i 1875 er 16-åringen Torvald Brun oppført som «sømand». På 1890-tallet finner vi ham som styrmann på «Jamaica». I 1895 er Thorvald Brun kaptein på «Leon». Både «Jamaica» og «Leon» var «mosquito-skip» og gikk i fruktfarten fra Karibia /Sentral-Amerika og inn til USA.

I september 1896, da «Leon» var i Atlanterhavet, blåste det opp til orkan. Under disse forholdene ble kaptein Brun skyldt over bord og omkom.

Foredragsholderen har med seg en sjømannskiste med gjenstander og dokumenter fra 1800-tallets Kristiansund: Dette vil bli satt fram under foredraget.

Artikkeltags