Filmfestival i wow-omgivelser

Av

Blafrende fakler, rød løper og velkledde unge menn i konfirmasjonsdress: Det var tid for filmfestival på Frei ungdomsskole torsdag kveld.

Fra venstre Nicklas Nordstrøm, Andreas L. Holten, Stine Marceliussen, Henrik Iversen og Erlend Indergaard.

Fra venstre Nicklas Nordstrøm, Andreas L. Holten, Stine Marceliussen, Henrik Iversen og Erlend Indergaard.

DEL

Lese TK+ for KUN 100 kroner til og med påska

Siden høsten 2016 har 10. trinn hatt et tverrfaglig prosjekt hvor de har jobba målrettet mot kveldens premiere, en premiere hvor støvlene og sydvesten er byttet ut med glam, hårspray og smoking.

For Torbjørn Hansen betyr denne kvelden minst like mye som den gjør for elevene. Som lærer har han vært en viktig initiativtaker, og hevder at å kunne kombinere fagene musikk, norsk og kunst & håndverk er like flott nå som for 13 år siden da det startet.

- Det er jo positivt, og når vi har både utstyr og en så flott aula så er det jo en skam å ikke benytte seg av det. Samtidig så ser vi hvor positivt det er for elevene, det samholdet, og at alle faktisk er nødt til å delta for å komme i mål, sier Torbjørn.

Skjulte talenter

Selv er han interessert i film, og forteller at mange oppdager skjulte talenter under prosessen som kan gjøre det lettere å velge veien videre. Likevel peker både han og kollega Ida Skaret ut at kombinasjonen av det tverrfaglige og samholdet mange av elevene opplever veier tungt. Elevene har det siste halvåret brukt norsktimer til å skrive manus, musikktimer til å lære om blant annet filmmusikk, og spikking i kunst & håndverk har blitt byttet ut med filmredigering.

- Og så har de jo hatt helt fritt innhold, fortsetter Skaret.

- De har brukt mye av fritiden i tillegg til skoletimer, og det er jo minst like spennende for meg å være med på som det er for elevene.

Bratt læringskurve

For Jonas Osen har det vært fantastisk å kunne jobbe med et slikt prosjekt.

- Det har vært ei bratt læringskurve, og vi har jo faktisk lært alt fra scratch. Mye bedre med noe slikt enn å bare sitte med matte, liksom. I tillegg så har det jo også vært et bredt tema i år, og vi har jobba godt.

Ungdomsforelskelse

I det ord som loneliness, anger og fear ruller over skjermen og gir oss en smak på årets tema som er «15», ønsker kveldens konferansierer Frida B. Sæther og Daniel Drosg oss velkommen til en kveld fullspekket med glamour, film, kanapeer og sprudlevann.

Via film har årets trinn klart å skildre utfordringer det kan være tøft å prate om, og gjennom femten kortfilmer har elevene klart å knytte handlinger som kjærlighetssjalusi, alkohol, sosiale medier og forventninger opp mot det enkle tallet «15». For det er lett å ønske seg tilbake til en hverdag hvor regninger, dopapir og bensinpriser utelukkende var fremmedord.

Denne kvelden fikk publikum, både stolte foreldre og spente medelever, et sjokk-dykk inn snaue hundre femtenåringers hode.

Skaper åpenhet

At ungdommen er klar over kroppspress sosiale mediers påvirkning er det ingen tvil om, og ved å få muligheten til å benytte seg av film som en ice-breaker setter de aktuelle tema på dagsorden. Det skaper en åpenhet, og dørstokkmila for å snakke med en venn eller foresatt om det blir straks overkommelig.

- Mye av det er basert på realitet, forteller Vilde S. Bjerkelund og Annika Strømsten, og det kan ofte være vanskelig å skille seg ut. Alle skal jo se likens ut, og det er ikke alltid like lett å velge en annen klesstil enn majoriteten. Men man skal få lov til å være seg selv uten å måtte være ensom eller se ut som alle andre.

Kjenner ensomheten

I kortfilmen #OOTD (Outfit Of The Day), tas nettopp denne problematikken opp. Her møter vi, mest sannsynlig, ei jente på 15 år som nettopp får kjenne på denne ensomheten ved å skille seg ut.

I sandaler med sokkene i blir hun spent bein på av de kule gutta, og vonde blikk svir i ryggen i det hennes eget blikk er limt til bakken. I ren desperasjon låser hun seg inn på badet mens falske øyevipper og glitter flyr veggimellom, motivert av en utfrysning og et ønske om å være slik som alle andre.

Neste skoledag møter vi i stedet ei jente med nye klær og fjong sminke, som til og med blir bedt ut på date av en av de kule guttene. Heldigvis så får vi et vendepunkt hvor hun skjønner hvor dumt det blir å ha på seg ei maske for å bli akseptert, og tropper opp på date med sokker i sandalene og sydvest.

I salen inne i lille Hollywood eksisterer det dermed ikke en eneste tvil om at dagens ungdom har mer enn kun Instagram, Snapchat og Facebook på hjernen.

Uvisshet

Men sosiale medier danser seg likevel over lerretet som uvisshetens slør, der sinnstemninger og selvsikkerhet ser ut til å både stige eller stupe på bakgrunn av en falsk respons i form av et hjerte på Instagram eller en tommel opp på Facebook. Det er lett å forsvinne inn i verden fylt av Kardashians, botox og Michael Kors vesker når hele verden ligger i lomma.

Spesielt vanskelig er det å ta stilling til problematikken når kveldens generasjon er en av de første som vokser opp med et slikt behov for digital eksponering. Da er det godt at FUFF kan være med å bidra til å sette tanker og følelser om en slik hverdag på dagsordenen, og skape et forum for tanker voksne ikke kan forstå.

Andre temaer slik som kjærlighet er fortsatt like aktuelt som det den var da de eldre var yngre, og vi møter mange små romantikere denne kvelden. Noen er sjalu fordi typen er på fest, ei blir gravid uten å huske det selv en gang, og en annen havner på sykehuset i stedet for å komme på bursdagsfeiring.

Latteren sitter løst blant publikum, samtidig som tankene flyr til ungdommen at denne kjærlighetsproblematikken er det eneste en ikke vokser fra. Godt er det når Malin Roksvåg og Katarina Kristiansen entrer scenen, og med sine fløyelsmyke stemmer er i stand til å pleie ethvert knust Valentineshjerte med sin tolkning av Leonard Cohens «Hallelujah».

Nydelig dans får vi også i form av en lyrisk duett bestående av Nora Roksvåg og Bendik Jentoft som ser ut til å skildre, nettopp, ung kjærlighet.

Spenningsmoment

I tillegg til den tidløse kjærligheten er dagens femtenåringer like interessert i alkohol som sine forgjengere. Heldigvis fremstår problemstillingen i dag heller som hvordan skaffe seg fire bokser med cider, enn hvem fikser en dunk en hjemmebrent.

I flere av filmene har tiende trinn klart å skildre det spenningsmomentet til fest og fyll som flere kan kjenne seg igjen i, men samtidig så har de gjort det på en slik måte hvor det heller er en slags negativitet rundt drikkepresset. I filmer som «Vennskap til Besvær» og «Vennskap på Prøve» hvor de i utgangspunktet har et helt annet budskap, har de likevel klart å lime inn skjulte undertoner av ulempene ved slike forventninger til et drikkepress som de ikke ønsker å være en del av.

Cannes møter Frei

Mange stole foreldre friske kanapeer og hjemmelaga sprudlevann (brus) laget av «han Alfen» rundt i en ivrig myldring. Ekstra stolt, ikledd ei snerten sløyfe i kragen på en nystrøket skjorte, er Erlend Indergaard som har fulgt hele fire generasjoner med tiendeklassinger på FUFF.

- Jeg er jo helt klart imponert, og synes at dette er et frisk initiativ av skolen. Samholdet er helt klart vesentlig, og hemmelighetsfulle har de alle vært siden høsten, forteller Indergaard med stor iver, før Stine Marceliussen skyter inn at det også er innmari sjarmerende å se hvor godt de har jobba.

- Samtidig så kan vi jo kjenne oss igjen i problematikken i de aktuelle temaene, fortsetter hun.

Glamfaktoren vokser

I en av filmene legger mange til en slengkommentar om at «hun bare fikk 15.000» i konfirmasjonen. Hos både elever og foreldre er det enighet om at det også ligger et svært press i forhold til en vellykket fortjeneste, og Merceliussen sier at det er godt at de sa «bare» 15.000 og ikke et høyere beløp slik som 70.000. I tillegg er det betryggende at de selv er påvirkningskraften til å endre tankegangen bak forventningene til konfirmasjonen.

- Likevel ser jeg en del gjengangere i tematikken etter fire år med FUFF, slik som mobbing og alkohol, kan Indergaard fortelle.

- Og så vokser det jo i glamfaktor hvert år!

For glamfaktoren i år er vanskelig å toppe. Blant stjernekledde vegger omkranset av møysommelig plasserte lysslynger svever de nyinnkjøpte ballkjolene over gulvet i et ugjenkjennelig bibliotek på Frei Ungdomsskole. Lånekort og duften av godt leste bøker er byttet ut med lyden av høyhælte sko og et snev av Renati.

Foreldre tar rollen som kelnere med kanapeer og rosa sprudlevann godt balansert på sølvfat seriøst, og spør høflig om det skal være litt påfyll. I et øyeblikk kan man nesten tro at en ved en feiltakelse har havnet på filmfestivalen i Cannes.

En vellykket filmfestival

Selve premierekvelden har selvsagt vært like saftig å se frem mot som Smølagulrota kan mange innrømme, men i løpet av de siste seks månedene har elevene måttet lære seg uttrykk som panorering og paradoksal.

I tillegg til at samtlige filmskapere i kveld vinner en pris og får en faglig tilbakemelding, er den gjeveste prisen Publikums Pris og ved stemmeurnen er spenningen stor. De fleste av elevene kan fortelle at det hadde vært stas å vinne publikumsprisen, men i kveld er alle vinnere sier de.

Det er ikke tvil om at årets filmfestival ved Frei Ungdomsskole har tolket temaet «15»på en grundig måte. Ved å presentere et tosifret antall kortfilmer, har elevene gitt oss et frikort inn i deres hverdag og tankegang. De har kombinert latter med alvorlige temaer, slik som ensomhet, forventninger og den tilnærmet uforståelige viktigheten av sosiale medier.

De setter selv en dagsorden via kunstnerisk frihet og en slags anonymitet gjemt bak en filmrolle, og åpner opp for et forum hvor de selv ønsker å bidra til en hverdag preget av mindre press til å måtte bære en maske. 

Artikkeltags