Åpent møte om Hans Søbstads eventyrlige liv

Flere av Hans Søbstads skip fikk navn etter barna til ekteparet Søbstad. Datteren Hanna ble æret med både et skonnertskip og senere et dampskip. Her skonnertskipet «Hanna».

Flere av Hans Søbstads skip fikk navn etter barna til ekteparet Søbstad. Datteren Hanna ble æret med både et skonnertskip og senere et dampskip. Her skonnertskipet «Hanna». Foto:

Opp- og nedturer, historier og kanskje noen skrøner i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre.

DEL

«På slutten av 1880-tallet tok Hans Søbstad fra Averøy mot til seg og oppsøkte konsul Nicolay H. Knudtzon i Kristiansund. Formålet: Et ønske om et lån på 500 kroner for å ruste ut en ekspedisjon til Lofoten. Lånet ble innvilget.

Etter endt tur var Søbstad på nytt innom Knudtzon. Nå innfridde han lånet. Knudtzon ble imponert av denne karen og tilbydde ham jobb som kjøpsvenn hos seg. Søbstad avslo. I 2004 ble Søbstad markert av islandske myndigheter under større arrangementer på Island. Den norske fiskeriministeren var en av gjestene».

Aldeles gratis, og åpent for alle

Dette skriver Jørgen Strand, formann i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre. Dertil gjør han alle oppmerksom på at det i selskapets møtested på Vågekaia i Kristiansund førstkommende torsdag er det åpent møte. Dørene åpner klokken 18, møtet begynner en time senere - og det er åpent for alle.

Jørgen Strand, formann i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre, ønsker alle velkommen til møte på torsdag.

Jørgen Strand, formann i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre, ønsker alle velkommen til møte på torsdag. Foto:

Aslak Kristiansen er torsdagens foredragsholder i Skipshistorisk, og han skal fortelle om Søbstads eventyrlige liv med opp- og nedturer. Den innledende foredragstittel, melder Strand, er «Hans Søbstad - den energiens mann som ikke lett gir opp». Tittelen er hentet fra en omtale i Romsdalsposten for drøyt 100 år siden.

Formannen i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap opplyser om at Søbstads eventyr på Island startet i 1903 da han kom inn i Siglufjord med «Matchless», engelskkutteren sin, med en stor sildelast.

Viljesterk og utholdende

På Island slo han seg etter hvert stort opp med fiske og sildesalting. Han etablerte sildoljefabrikk og han var skipsreder med til sammen tre seilskip og fire dampskip. Alle skipene var hjemmehørende i Kristiansund.

– En vurdering av Hans Søbstad som person må nok være slik at han var preget av egenskaper vi i dag forbinder med typiske gründere: Selvstendig, forutseende, viljesterk, tålte motgang og var utholdende.

– Dessuten hadde han omfattende interesser, særlig hva angikk den tekniske utviklingen i samtiden, melder Strand.

I 1910 flyttet Søbstad til Siglufjord og drev virksomhet der til anlegget hans brant ned rundt 1918.

Kveldens foredragsholder Aslak Kristiansen fra Aure har skrevet bok om Søbstad og hans virksomhet. Kristiansen har satt fokus på moderniseringen av Island i perioden fra 1880 til cirka 1930, og nordmenns bidrag til denne moderniseringen.

Nettopp her satte Hans Søbstad og sønnene hans betydelige spor etter seg. Etterkommerne etter ham ble i 2004 invitert til en ett års utsatt hundreårsfeiring for starten på det moderne sildefisket ved Island.

Artikkeltags