Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Anne Lindboe, administrerende direktør, PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
Styreleder Bjørn Arild Gram i KS forsøker å skjønnmale et forslag som gir kommunene rett til å forskjellsbehandle barn og barnehager, og til å overstyre foreldrenes valg av barnehage.
Bakgrunnen er Storberget-utvalgets rapport om finansiering av private barnehager, der flertallet har utarbeidet en finansieringsmodell som fjerner den lovfestede retten til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.
I et innlegg i Tidens Krav bruker KS-leder Bjørn Arild Gram fine ord på å beskrive det han mener er fordeler med modellen. Men han underkommuniserer realitetene, nemlig at forslaget ikke inneholder noen mekanismer som sikrer likebehandling av barn og barnehager.
Modellen vil tvert imot gi kommunene rett til å forskjellsbehandle, gjennom å bestemme hvilke private barnehager som skal få tilskudd, hvor lenge de skal få tilskudd og hvilket nivå tilskuddene skal ligge på.
Modellen gir også kommunene rett til å styre barn fra de barnehagene som foreldrene velger, og over til de barnehagene som kommunen mener de burde ha valgt.
Forslaget bygger på en tankegang om at innbyggerne skal tilpasse seg kommunens behov, ikke motsatt.
Forslaget bygger også på en misforståelse om at private barnehager er skjermet for konsekvensene av nedgang i barnetall. Realitetene er at i perioden 2017 til 2020 er det blitt 4510 færre barn i kommunale barnehager og 4473 færre barn i private barnehager i Norge. Forskjellen er at nedbygging av kommunale barnehager kommer på politikernes bord, mens nedbygging av private barnehager ikke gjør det.
Forslaget er også et brudd på forutsetningene i barnehageforliket, der private barnehager ble invitert inn for å skaffe gode barnehageplasser for de 30.000 barna som sto på venteliste rundt årtusenskiftet.
Flertallets forslag til finansieringsordning gir ikke bedre barnehager. Og det fratar private barnehager all forutsigbarhet som er nødvendig for å drive langsiktig kvalitetsarbeid og tiltrekke seg dyktige ansatte.
Det ser PBL alvorlig på.
Når vi har deltatt i Storberget-utvalget, har det vært for å bidra til økt og jevnere kvalitet og fortsatt stort mangfold i barnehagesektoren.
PBL anerkjenner i likhet med flertallet kommunenes behov for å ha større styring over kvaliteten i barnehagesektoren. Samtidig kan vi ikke se bort fra at alle barnehager skal innfri en rekke nasjonale kvalitetskrav.
Vår modell inneholder derfor mekanismer som sørger for at:
- Alle barnehager har tilskudd som er høye nok til å innfri nasjonale krav.
- Kommuner skal kunne stille kvalitetskrav ut over de nasjonale minstekravene.
- Barnehager som ikke oppfyller vedtatte krav, eller ikke har ordnede lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte, vil få avkortning i tilskuddene.
- Små barnehager får noe høyere tilskudd per barn enn store barnehager.
Barnehageforliket har vært en av de største suksessene i velferdssamfunnet de siste 50 årene. De private barnehagene har vært og er en vesentlig del av suksessen. Ikke bare har vi skaffet plass til alle. Private leverer minst like høy kvalitet som kommunale barnehager, har litt mer fornøyde foreldre, like gode lønns- og pensjonsytelser og lavere legemeldt sykefravær.
Samtidig viser tall både fra Telemarksforsking og Agenda Kaupang at kommunene har vesentlig lavere kostnader per barnehageplass i private barnehager sammenlignet med kommunenes egne.
Dette må vi bygge videre på, ikke rasere, hvis vi ønsker enda høyere kvalitet og fortsatt stort mangfold i barnehagene i årene som kommer.
Barnehagefinansiering: – De private er vernet mot «inngrep» fra kommunen