Gå til sidens hovedinnhold

Kritiske spørsmål til ordfører Kjell Neergaard

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordfører Kjell Neergaard har i Tidens Krav 26.01.2021 et innlegg med tittelen «Hvorfor stiller styret så få kritiske spørsmål?», og sikter til styret i Helse Møre og Romsdal (HMR) i forbindelse med den midlertidige stengningen av fødeavdelingen i Kristiansund og avbestillingen av kontrakten om bygging av fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset.

Neergaard tar et tilbakeblikk til 2005, da Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) vedtok at det skulle være to akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal, samt at det skulle bygges et nytt lokalsykehus i Molde. Men så snubler han i sin historiefortelling, da han hevder: «På tross av dette vedtok et flertall i styret i mars 2010 å legge ned føde- og akuttfunksjoner i Kristiansund som en del av finansieringen for å bygge nytt lokalsykehus i Molde.»

Les også

Kjell Neergaard: – Hvorfor stiller styret så få kritiske spørsmål?

Vedtaket om samling av føde- og akuttfunksjoner var ikke knyttet til finansieringen av et nytt sykehus. Samlingen var ment å gjennomføres helt uavhengig av om nytt sykehus ble bygget eller ei, og var tenkt implementert lenge før et eventuelt nytt sykehus var ferdig. Her er et utdrag fra sak 44/10 i Helse Midt-Norge (HMN):

«FAKTISKE OPPLYSNINGER

I brev av 15.12.2009 ga adm.dir i Helse Midt-Norge RHF i oppdrag til Helse Nordmøre og Romsdal HF (heretter benevnt HNR) å utvikle en plan for ytterligere funksjonsfordeling mellom de to sykehusene i Helse Nordmøre og Romsdal HF, herunder vaktordninger, akuttfunksjoner og fødetilbud. Bakgrunnen var HNRs alvorlige økonomiske situasjon. HNRs styre fattet derfor, i sak 2009/109, vedtak om iverksettelse av en utredning av en mer omfattende oppgavefordeling mellom sykehusene i Kristiansund og Molde. Oppdraget ble, med tilslutning fra tillitsvalgte, gitt til Sintef teknologi og samfunn, Helsetjenesteforskning.»

(https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%2044-10%20Brev%20fra%20fagforeningstillitsvalgte%20ved%20Kristiansund%20sjukehus%20vedr%C3%B8rende%20mistillit.pdf)

Like viktig er at forut for dette hadde daværende helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) sendt ut en generell henstilling til alle helseforetak om økonomiske sparetiltak. Samlingen av funksjoner var altså ikke begrunnet med finansieringen av Nye Molde Sykehus på Eikrem.

På samme måte viser vedtaket i HNR 24.03.2010 (Vikaneset-vedtaket) at samlingen av funksjoner skulle skje ved Molde sykehus, dvs. på Lundavang, Nye Molde sykehus på Eikrem er ikke nevnt.

«ST 2010/24 FUNKSJONSDELING OG SAMLING AV AKUTTFUNKSJONER

Forslag til vedtak:

1. Styret i Helse Nordmøre og Romsdal HF slutter seg til hovedprinsippene i administrerende direktørs forslag til oppgavefordeling og samling av akuttfunksjoner, herunder samling av fødetilbudet i én fødeavdeling ved Molde sjukehus.»

Nye Molde sykehus ble behandlet i egen sak etterpå, og hadde følgende tittel:

«ST 2010/22 NYE MOLDE SJUKEHUS - STATUS FOR ARBEIDET»

(https://ekstranett.helse-midt.no/1006/Sakspapirer/Protokoll%20styrem%C3%B8te%20-%202010-03-24.pdf)

Det var her ingen sammenheng mellom sak 24 og 22, samlingen av akutt og føde skulle skje ved Molde sykehus, som er på Lundavang. Planene for Nye Molde sykehus på Eikrem var utarbeidet lenge før forslaget om samling av funksjoner forelå, og verken innhold eller finansiering var basert på overføring av funksjoner fra sykehuset i Kristiansund.

Ikke tilfeldig glipp

Like fullt fortsetter ordfører Neergaard å spre denne gamle «misforståelsen». Dessverre er det ikke en tilfeldig glipp. Det er en helt bevisst strategi over mange år. Samme type feilaktige påstander gjentok han for snart to år siden, da han som leder for Orkidé hevdet at de sparetiltak som helseforetaket den gang ville gjennomføre, var innsparinger for å finansiere SNR, det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Disse sparetiltakene ville ikke kommunene på Nordmøre bidra til, og trakk seg fra samarbeidsavtalene med helseforetaket.

Vedtaket om samling av føde- og akuttfunksjoner var ikke knyttet til finansieringen av et nytt sykehus.

Rasmus Rasmusssen

Neergaard ville ikke erkjenne at sparetiltakene var et resultat av at HMR hadde gått med underskudd hvert eneste år, og derfor hadde opparbeidet seg en gedigen gjeld. Sparetiltakene var altså relatert til driften, ikke til finansieringen av et nytt sykehus. Hvorfor ber Neergaard om at styret skal stille kritiske spørsmål, når han stadig demonstrerer at han ikke aksepterer de svarene helseforetaket gir?

Det er trist at ordfører Neergaard fortsetter spekulasjonene omkring at et styremedlem i HMR hadde endret standpunkt vedrørende lokaliseringsvedtaket for fellessykehuset, ut fra muligheten for clustersamarbeid mellom fellessykehuset på Hjelset og sykehuset i Ålesund. Dette var også et tema i rettssaken som Kristiansund kommune førte mot HMN, og vi alle husker hvordan den saken endte. Neergaard nevner at styret i HMR endte 5-4 til fordel Hjelset. Det er også verd å påpeke at Neergaard ikke nevner at i HMN var det 8-2. (https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/Protokoll%20styrem%C3%B8te%20181214.pdf)

Betenkelig

Det er dessuten betenkelig at Neergaard ikke stiller spørsmål om hvorfor daværende direktør Astrid Eidsvik ikke hadde utredet slikt samarbeid. I det mandatet Eidsvik fikk av tidligere helseminister Strøm-Erichsen var det uttrykkelig bedt om at slikt samarbeid skulle utredes.

«Foretaksmøtet la til grunn at Helse Midt-Norge RHF på vanlig måte gir det nyopprettede Helse Møre og Romsdal HF oppdrag med å utarbeide en helhetlig plan for utviklingen av sykehusene i det nye helseforetaket. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket – og deretter en utviklingsplan for bygningsmassen, basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norges eget strategiarbeid. Det tas sikte på at en slik plan bør foreligge i løpet av et års tid.» (https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Sakslite%20og%20protokoll/Sak%202012-62%20-%20Vedlegg%2001%20-%20Vedtak%20og%20mandat%20knytt%20til%20Utviklingsplan%20for%20HMR.pdf)

Under voteringen av lokaliseringsvedtaket i HMN anførte styremedlem Tore Kristiansen at klyngetenkning mellom Sykehuset i Nordmøre og Romsdal og Ålesund sjukehus ligger utenfor mandatet for Sykehus i Nordmøre og Romsdal. Det er påviselig feil.

Videre hevder Neergaard: «Styringsrammen økes med nesten 1 mrd. Dette innebærer krav om en effektivisering av driften på 320 millioner, i tillegg til 100 millioner som var forutsatt som effektiviseringsgevinst ved et felles akuttsykehus.» Effektiviseringen av driften er allerede innbakt i langtidsbudsjettet, som var fastlagt før forslaget om økning av styringsrammen. Den økte styringsrammen har derfor ikke medført nye effektiviseringskrav. (https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Sakslite%20og%20protokoll/Sak%2060-20%20-%20Langtidsbudsjettet.pdf)

Omtrentlig i omgang med fakta

Neergaard etterlyser mer selvkritikk i helseforetaket. Vel, de har erkjent at styringsrammen, opprinnelig satt i direktør Astrid Eidsvik sin Idefaserapport, er for lav, og har nå bedt om at denne rammen økes. Men Neergaard er ikke interessert i den løsningen. Han vil heller at mer overføres fra det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset over til det gamle sykehuset i Kristiansund. Også i Ålesund er de interessert i å ta over funksjoner fra det nye fellessykehuset, sykehuset der har en hel etasje ubrukt.

Det er trist at ordfører Neergaard fortsetter spekulasjonene omkring at et styremedlem i HMR hadde endret standpunkt vedrørende lokaliseringsvedtaket for fellessykehuset, ut fra muligheten for clustersamarbeid mellom fellessykehuset på Hjelset og sykehuset i Ålesund.

Rasmus Rasmussen

Samhandlingsavtalen direktør Øivind Bakke i HMR har forhandlet fram med Kristiansund kommune angående SNR Kristiansund har allerede medført et betydelig løft i forhold til de opprinnelige planene som lå i det DMS som skulle ligge i Kristiansund. I den forbindelse kan jeg minne om hva Orkidé skrev i juni 2015, etter at fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal var lokalisert til Hjelset:

«Hensikten med å samle to sykehus til ett, er at fagmiljøet skal bli mer robust og tjene både pasienter og ansatte. … ORKidé har i sine høringsuttalelser vist til at det ikke er ønskelig med faste poliklinikker i den byen som ikke får sykehuset. Bakgrunnen for dette, var at en fryktet at SNR ville bli mindre robust, og at en på sikt likevel måtte sentralisere og samle spesialisthelsetjenestene på ett sted. ORKidé står fast ved dette standpunktet. ORKidé mener det er uheldig å fragmentere spesialisthelsetjenesten ved en slik deling.»

(https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Sakslite%20og%20protokoll/Sak%202015-42%20-%20Vedlegg%2001%20-%20Orkid%C3%A9.pdf)

Jeg er enig med de som mener at det vil gjenopprette tilliten om helseforetaket kommer raskt i gang med byggingen av det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal på Hjelset. Flere kommuner, også på Nordmøre, har nylig etterlyst fortgang i byggeprosessen. For at ordfører Neergaard skal gjenopprette tilliten, bør han ikke være så omtrentlig i sin omgang med fakta.

Kommentarer til denne saken