Gå til sidens hovedinnhold

Kristiansunds reiseliv er avhengig av flere tiltak under gjenåpningen

Kronikk

Det er nødvendig å sette i gang målrettet krafttak for å hjelpe den norske reiselivsnæringen på fote igjen. Til tross for full jubel etter gjenåpning, har reiselivsbedrifter rundt Kristiansund behov for flere kompensasjonstiltak så lenge pandemien fortsatt påvirker næringen.

En langsom gjenåpning av samfunnet, fraværet av utenlandske turister og mangel på arbeidskraft gir fortsatt store utfordringer for mange reiselivsbedrifter. Pandemien førte til at mange ble permittert, spesielt i Møre og Romsdal, og noen av disse har funnet arbeid i andre bransjer. Strenge innreiseregler har ført til mangel på sesongansatte fra EØS og verden ellers. Det gjør at behovet for kompetent arbeidskraft er større enn noen gang, som igjen har resultert i redusert drift. Den sammenlagte effekten av disse utfordringene vil bransjen trolig merke inn i neste år. I NHO Reiselivs nyeste medlemsundersøkelse for oktober, sier 26 prosent av reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal at de tror det vil ta over ett år å komme tilbake til normalen.

Femte største eksportnæring

96 prosent av NHOs medlemmer er små og mellomstore bedrifter og utgjør en betydelig forskjell der folk bor. Reiselivet skaper bolyst og livlige lokalsamfunn, både for besøkende og fastboende. Reiselivet gir også jobb til svært mange over hele landet; Over 170 000 arbeidsplasser i 2019. Tar vi med alle ringvirkninger kan vi telle 310 000 jobber nasjonalt. Med 59 milliarder kroner i eksportinntekter i 2019, var reiselivet også Norges femte største eksportnæring. Det er bærekraftige arbeidsplasser, tross en kraftig sysselsettingsvekst i årene før pandemien, gikk utslippene fra bedriftene innen overnatting og servering drastisk ned. Reiselivsnæringen gir mange det viktige første møtet med arbeidslivet, og er dermed en inkluderings- og integreringsmotor. Næringen spiller en viktig rolle for å få flere i jobb, som er avgjørende for bærekraften i velferdsordningene og arbeidslinja. Skal dette opprettholdes, trengs det målrettede tiltak for å hjelpe en hardt rammet bransje i gjenåpningsfasen.

Økt rekruttering må være i fokus

For det første, trenger vi en storstilt satsing fra den nye regjeringen på yrkesfag, og konkrete tiltak som kan få flere unge til å velge restaurant- og matfag. Næringen trenger spesielt flere faglærte kokker. Sammen med partene i arbeidslivet, må regjeringen utvikle en plan for hvordan en kan styrke og forbedre både gjennomføringsgraden og læringsmiljøet ved de praktiske og estetiske fagene, samt øke andelen kvalifiserte lærere i disse fagene. Videre må det innføres større fleksibilitet i yrkesfagene og man må gjøre fellesfagene mer relevante for arbeidslivet elevene skal ut i. Det er bevilget penger i statsbudsjettet til en nasjonal rekrutteringskampanje – det er svært positivt, og reiselivet forventer at denne gjennomføres og følges opp med videre midler.

Lav moms er viktig

I oktober ble den såkalte reiselivsmomsen økt til 12 prosent, samme nivå som før pandemien. Det til tross for at kun 37 prosent av bedriftene i Møre og Romsdal kaller markedssituasjonen god. Momsreduksjonen burde blitt videreført minst ut året, og vi ber den nye regjeringen ta grep for å sikre en lavere moms i gjenreisningsperioden. Senterpartiet har programfestet å senke momsen permanent, og vi håper at de bruker sin nyvunne posisjon til å kjempe dette gjennom.

Dessuten har Innovasjon Norge egne kriseomstillingsordninger for reiselivsbedrifter som har berget mange arbeidsplasser og styrket bedriftene. Ifølge NHO Reiselivs tall, sier 21 prosent av reiselivsbedriftene i Møre og Romsdal at omsetningen har vært lavere enn normalt de siste fire ukene. Med et marked som fortsatt er usikkert, vil en videreføring av ordningene være svært nyttig også i gjenåpningsfasen. Det er først nå at flere av bedriftene virkelig tør å håpe og dermed satse på omstilling igjen.

Sliter med å betale regninger

Under deler av pandemien ble det innført nullrente på utsatte skatter og moms. Overnatting og servering har det desidert største tapet blant de ulike næringene. Samtidig viser finansdepartementets egen oversikt at de på langt nær har utsatt mest moms. Ettersom næringer som ikke har hatt tap i det hele tatt har utsatt tre ganger så store momsbeløp som reiseliv, er det forståelig at myndighetene holder på normal forsinkeleserente. Men her må man se på målrettede tiltak mot de som er hardest rammet. Blant annet sier 15 prosent av reiselivsbedriftene i Norge at de sliter med å betale regninger som forfaller om kort tid. Et slik tiltak vil koste lite, men bety mye å redusere renteutgiftene på utsatte skatter og avgifter for reiselivsnæringen.

Smart markedsføring

Mange hoteller og opplevelsesbedrifter i Møre og Romsdal er avhengige av utenlandske turister som vil oppleve fjord og fjell og spektakulære opplevelser. Slike turer har ofte lang planleggingshorisont, og det er fortsatt stor usikkerhet om utenlandske turister vil kunne reise inn til Norge. Markedsføringen av Norge må nå innrettes smart og deles mellom de europeiske reisende som kan komme hit på kort sikt, og langsiktig mot de som planlegger fremtidige ferier til vår region. Det bør vurderes om denne målrettingen trenger ekstra midler i 2022-budsjettet.

Under hele pandemien har norske politikere vært opptatt av å bidra til at reiselivet kommer seg gjennom krisen. Derfor trengs et siste krafttak for å hjelpe næringen på fote igjen. Det vil være en god investering som vil gi flere arbeidsplasser, bedre bolyst, mindre utenforskap og økt eksport i årene fremover.

Kommentarer til denne saken