Dro konklusjonen en måned før styremøtet

Vedtok Opdøl: Etter at toppsjef Trond Michael Andersen ble presset ut av Helse Midt-Norge 14. oktober, ble det hektisk møtevirksomhet om sykehussaken. Det endte med at styret i Helse Midt-Norge gikk for Opdøl som sykehuslokalisering under styremøtet 18. desember.

Vedtok Opdøl: Etter at toppsjef Trond Michael Andersen ble presset ut av Helse Midt-Norge 14. oktober, ble det hektisk møtevirksomhet om sykehussaken. Det endte med at styret i Helse Midt-Norge gikk for Opdøl som sykehuslokalisering under styremøtet 18. desember.

Artikkelen er over 2 år gammel

Helse Midt-Norges saksbehandler konkluderte med Opdøl allerede 17. november.

DEL

Da sendte han den foreløpige vedtaksteksten til toppsjef Daniel Haga, dagen før Haga skulle «annonsere sin holdning» til tomtespørsmålet i et hemmeligholdt og lukket styremøte i Stjørdal.

Dette dokumenteres av interne e-poster Tidens Krav har begjært innsyn i.

Saksbehandleren som skrev Daniel Hagas saksframlegg og innstilling til vedtak, var Lars Magnussen, samme mann som ledet prosessen da Helse Midt-Norges styre vedtok Nye Molde sykehus i 2010.

Vedtaket ble imidlertid underkjent av statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, fordi utredningene viste at daværende Helse Nordmøre og Romsdal manglet økonomisk bærekraft til å bygge sykehuset.

Foreslo rapport fra 2009

E-postene fra siste halvår av 2014 utgjør nesten en gigabyte med alle vedlegg. De gir et interessant innblikk i hvilke strategier som ble lagt i Stjørdal for å få landet sykehuset på Hjelset, for øvrig den samme lokaliseringen som statsråd Bent Høie allerede i august hadde signalisert til Helse Midt-Norge at han foretrakk.

10. september 2014 sendte Magnussen en e-post til strategi- og utviklingssjef Espen Remme i Helse Møre og Romsdal. Der foreslo han at konseptfaserapporten for Nye Molde sjukehus fra 2009 skulle være blant dokumentene som styret i Helse Midt-Norge fikk utdelt for å sette seg inn i beslutningsgrunnlaget.

Remme frarådet dette med å vise til kvalitetssikrerne i Holte Consulting, som kun forholdt seg til beslutningsgrunnlag utarbeidet i tiden etter fellessykehusvedtaket i 2012.

Hvem har snakket?

Etter at toppsjef Trond Michael Andersen ble presset ut 14. oktober, og styreleder Marthe Styve Holte trakk seg i protest mot overstyring fra statsråden, ble det hektisk møtevirksomhet i Stjørdal om sykehussaken i Nordmøre og Romsdal.

«Jeg har behov for å avstemme hvem som har snakket med hvem om hva», skrev direktør for eierstyring Torbjørg Vanvik i en e-post til Daniel Haga like før midnatt 21. oktober. Hun ba da om et felles møte med den nye styrelederen, Ola H. Strand.

Deretter gikk det slag i slag med strategimøter og påvirkningsmøter bak lukkede dører.

ROS-analyse

To dager etter det beryktede, hemmelige møtet på Gardermoen skulle det holdes et møte på toppnivå i Helse Midt-Norge om tomtevalget. Datoen var neppe tilfeldig valgt.

På samme tid forelå nemlig ROS-analysen som var ventet å beskrive særlig høy risiko for fagmiljøene i Molde hvis sykehuset havnet i motsatt by. ROS-analysen var omfattet av stor interesse i Stjørdal.

«Fagdirektør/ass. fagdirektør må sitte på de gjennomgangene som skal være av ROS-analysene for interimsperioden mellom vedtak tomtevalg til innflytting nytt sykehus i M&R. Dette kommer til å være et viktig saksgrunnlag som sannsynligvis blir mye vektlagt i tomtevalget (gjennomføringsrisiko for prosjektet). Derfor er det også viktig at øverste fagledelse har deltatt i prosessen og «velsignet» det bildet man tegner. Jeg vil ha behov for solid forankring av ROS-rapporten på fagsiden i RHFet når jeg sitter i styrerommet i HMR 17.12», skrev Torbjørg Vanvik i e-poster til fagdirektørene.

Rangerte ikke

ROS-analysen ble imidlertid mottatt med skuffelse i Molde, ettersom den ikke fant å kunne rangere de to sykehusene hva angikk risiko. Man mente også at risikoen ved begge sykehus kunne kompenseres med ulike tiltak. En frustrert overlege i Molde som skrev til Vanvik, mente analysen var så dårlig at man like godt kunne droppe å bruke den.

Les også: - Kan ikke rangere sykehusene

Det stanset imidlertid ikke Magnussen. Samme dag som analysen ble offentliggjort, konkluderte han med Opdøl, nettopp med henvisning til større fare for fagmiljøene i Molde enn i Kristiansund.

Om formiddagen 14. november formet han et notat på bakgrunn av en intern diskusjon om offentliggjøring av Helse Midt-Norges innstilling. Her anbefalte han at Helse Midt-Norges administrasjon støttet opp om Eidsviks innstilling.

«Det er tross alt HMR som må leve med konsekvensene av lokaliseringsvalget, og jeg kan ikke se at argumentene for den ene eller andre lokalisering skulle tilsi at de regionale konsekvensene av valget er store», skrev Magnussen.

Han så ikke noe problem med at Eidsviks innstilling kom først, forutsatt enighet i begge innstillingene om stedsvalg.

Slettet etter to timer

I notatet gikk han samtidig gjennom kriteriene for tomtevalget som var lagt fram for styrene på Gardermoen. Her argumenterte han med kriterier som talte for Opdøl og tilbakeviste argumentene for Storbakken.

To timer senere samme dag hadde han slettet disse vurderingene fra notatet, åpenbart etter å ha hatt en prat med Daniel Haga om utfordringene i Møre og Romsdal.

«Da har jeg tatt ut min oppfatning om tomtevalg og gjort om notatet til et rent prosessnotat slik du ba om. Det var nok forventet Daniel, min oppfatning av tomtevalg kan vi ta på møtet i morgen ..., skrev Magnussen – og la til:

«Har ikke tatt med noe om hva som bør gjøres dersom styreflertallet i HMN har så sterke oppfatninger om lokalisering at dette bør formildes til HMR, eller hvordan AD HMN skal kommunisere til HMR sine oppfatninger av tomtevalget. Jeg har så langt vurdert at det bare kompliserer notatet».

«Takk Lars. Dette er akkurat slik jeg vil ha det. Å problematisere om slike ting jeg helst gjøre muntlig. Dette notatet kan vi om nødvendig vise til mange, svarte Haga.

Nytt hemmelig møte

17. november hadde imidlertid Magnussen klart det første utkastet til vedtak. Her var Opdøl tydelig formulert og begrunnet som Hagas anbefaling.

Heller ikke dette tidspunktet var tilfeldig valgt. Dagen etter hadde nemlig styreleder Ola H. Strand innkalt styret til et nytt hemmeligholdt og lukket styremøte – denne gang i Stjørdal.

Dagsorden utad var «tilbakemeldinger på møtet på Gardermoen».

«Hadde tenkt meg at Daniel må ha fått sett på hvordan et vedtak skal bygges opp før han annonserer sin holdning under styrediskusjonen i morgen ettermiddag», skrev Magnussen.

Resten er kjent. I et nytt møte i Ålesund 27. november viste Astrid Eidsvik kortene. Etter å ha ledet utredningene i tre år gjorde hun det klart at hun helte mot Storbakken. Haga ville ha Opdøl, ifølge fagdirektør Odd Jarle Veddeng etter å ha vist til «sonderinger» i Helse Midt-Norges styre, noe Veddeng i et notat til styret betegnet som et brudd på foretaksloven.

En uke senere gikk også Eidsvik av i protest mot innblanding ovenfra, etter at hun underveis hadde følt seg truet til å måtte stå i stillingen og ta nederlaget hvis hun ville ha en god sluttavtale.

Rette opp inntrykket

7. desember, tre dager etter Eidsviks dramatiske avgang, var det Helse Møre og Romsdals tur til å holde lukket telefonstyremøte. Om ettermiddagen mottok Stein Kinserdal en SMS fra Torbjørg Vanvik, som var forhindret fra å delta:

«Viktig å få fram for styret i HMR at Astrid har vært fri til å legge fram en selvstendig innstilling i saken. Mediebildet tilsier at Daniel nærmest har gjort et overgrep i forhold til Astrids integritet. Det inntrykket bør ikke styret sitte med i oppkjøringen til styremøtet den 17.12. Lykke til i kveld. Hilsen Torbjørg».

Artikkeltags