Bøllete opptreden fra Kristiansund kommune skremmer bort seriøse aktører. Vi er den største tilretteleggeren av Borgerstyrt personlig assistanse (BPA), er eid og drevet av funksjonshemmede, men hverken kan eller vil delta i konkurranser som kun er egnet for å undergrave ordninger vi er avhengige av.

BPA er en assistanseordning som kommunene er pålagt å tilby innbyggerne. Det er ikke en helse- eller omsorgstjeneste, men er en assistanseordning som vi funksjonshemmede selv er ansvarlige for. Det er vi som er arbeidsledere, og det er vi selv som skal styre assistansen. Hensikten er likestilling, og at vi selv kan styre våre liv og delta i arbeids- og samfunnsliv.

Selve formålet med ordningen gjør at den er dårlig tilpasset det kommunene ellers tilbyr. Mange kommuner velger derfor, som Kristiansund, å invitere ideelle som oss og private mer kommersielle aktører til å legge til rette for BPA – styrt og drevet av funksjonshemmede i kommunen.

Møter motstand

Vi møter av og til motstand i kommune-Norge. BPA går på mange måter imot virksomhetslogikken i kommunene. Hverken politikere, rådmenn eller saksbehandlere bestemmer. Isteden er det innbyggerne selv, sammen med tilretteleggere som Uloba, som skaper assistansen som trengs.

Det Kristiansund kommune har gjort er likevel noe nytt. Dagbøter kan høres tilforlatelig ut. 15 000 kroner i dagbøter høres kanskje ikke så mye ut. Men vi driver ikke en byggeplass. Sammen med funksjonshemmede som selv er arbeidsledere sørger vi for at assistenter er på plass for likestilling. For de fleste handler det om flere assistenter som sammen skal dekke assistansebehov på mer enn 30 timer i uka. Hvis en av disse ikke møter opp, kan altså kommunen komme med dagbøter på 15 000 kroner.

Bestemmer selv

BPA gjør det mulig for funksjonshemmede med assistansebehov å leve det livet de vil. Assistentene er våre armer eller bein, øyne eller stemme. Vi som har BPA, bestemmer selv hva vi skal assisteres med, når og hvor vi skal ha assistanse og dessuten hvem som skal assistere oss. Det siste innebærer at vi selv rekrutterer assistentene våre. Uloba har ingen pool av assistenter. Funksjonshemmede som får sin BPA tilrettelagt av Uloba, søker selv etter assistenter, lager stillingsbeskrivelse og kaller inn kandidater til jobbintervju. Det er den eneste måten vi kan få akkurat den assistansen som vi vet at vi trenger for å leve et selvstendig liv.

Riktig bemanning

BPA-tilrettelegging innebærer å bidra til god arbeidsledelse, og god arbeidsledelse handler blant annet om å sørge for riktig bemanning. Vi som leder en BPA-ordning, må huske på å ha ferievikarer og dessuten tilkallingsvikarer for prekære situasjoner som kan oppstå. Særlig nå under pandemien har vi sett hvor viktig dette er, og ved å etablere gode rutiner og god planlegging i assistanseordningen har vi unngått å stå uten assistenter. Når Kristiansund kommune legger inn i konsesjonsvilkårene for BPA at uteblitt assistanse gir dagbøter, vitner det om en manglende tillit til at funksjonshemmede kan ivareta rollen som arbeidsledere, noe som er kjernen i BPA-ordningen.

Søker ikke

Uloba er en samvirkebedrift og en ideell aktør. Vi er til stede i 160 kommuner, innførte BPA til Norge for 30 år siden og har siden vært sentral i å utvikle ordningen. Vi skal ikke tjene penger, men vi kan ikke leve med den risikoen Kristiansund kommune er villig til å påføre oss og arbeidsledere. Den eneste måten vi forstår Kristiansunds ønske om å etablere urimelige dagbøter, er at kommunen ikke ønsker at vi skal være til stede. Det har de lykkes med. Vi har forsøkt å vekke det politiske miljøet i Kristiansund, i håp om at ansvarlige politikere ville gripe inn, men uten resultat. Vi har derfor besluttet å ikke søke på den utlyste BPA-konsesjonen i Kristiansund.

Ønsker ikke BPA?

Så hva vil Kristiansund kommune? Det mest nærliggende er at kommunen ikke ønsker at BPA skal være tilgjengelig for innbyggerne. Den motstanden er vi vant til i kommune-Norge, men ting er i endring. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede endringer i lovgivningen for BPA. På Stortinget er det nå et flertall som ønsker FNs likestillingskonvensjon for funksjonshemmede inn i Menneskerettsloven. Det skal ikke lenger være mulig å betrakte oss som brysomme elementer i et helse- og omsorgsapparat. Vi skal være likestilte borgere med rett på tilrettelegging for at vi skal kunne styre våre egne liv.