Kristiansund for 100 år siden - en gledesspreder

 Goma Fabrikker fra 1900 fikk ferskvannsdam på 3000m3 året etter, og lagerbygning med steinkai i 1905. Familien Paulsen bodde i huset til høyre

Goma Fabrikker fra 1900 fikk ferskvannsdam på 3000m3 året etter, og lagerbygning med steinkai i 1905. Familien Paulsen bodde i huset til høyre Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.La det være sagt med en gang. Bildeboken Kristiansund for 100 år siden, utgitt av Nordmøre museum er en kulturhistorisk minnebok med et utsøkt og delvis helt ukjent fotomateriale fra før 1910, og byr i tillegg på en morsom og innsiktsfull verbal vandring på alle de fire øyene, med et morsomt og vemodig gjensyn med de gamle nå nedbrente gårdene til kjøpmannsfamiliene i byen. De viser frem sine dører og dørkarmer, sine våpenskjold og malte dekorasjoner, sine barokkfyllinger og sine brystpanel, sine bakhager og brygger. Alt kranset inn av kulturhistoriske opplysninger.

Fotografiene forteller fra alle øyene. De viser frem Hønebukta og Spanske-smuget, det umalte sykehuset i Fiskergata med dårekisten. De beretter også om garnbåten som full av bonde-fisk losser på brygga til Christan Johnsen, og Wilhelm Lund, som er forfatter av boka, har intervjuet de seks bøndene som kom med båten, og de forteller ham om ferden, tilvirkningen av klippfisken, matstellet, husværet, bare moderert og gjort lettere tilgjengelig gjennom et klokt språk- og redigeringsarbeid av Odd W. Williamsen og Anne Lise Tømmervåg.

Ole O. Ranheimsæter har tatt de fleste fotografiene og flere av dem dufter av datidens atmosfære, slik som det sobre innholdsmettede bildet fra 1905-1908 av Lindahls plass, der en småpike i kåpe med pelsforet krage og pelsermer gransker fotografen nysgjerrig under en vid, mørk hattebrem, mens to mindre jenter i bakgrunnen står litt tafatte i den bratte bakken foran butikken til urmaker Ole Romfog, som også var kasserer i Kristiansund Håndverkerforening. Huset hans er forsynt med nye vinduer, men ellers har husene rundt plassen små vinduer, og er forsynt med skilt som forteller om kaféliv, avhold, påkledning og bokkultur: Nøkterhetskaféen, Tønsbergs kafé, Peder Jensens jernvarehandel, Loennechens Bokhandel og Færdige Klæder. Tåken svever nesten gjennomsiktig, gasslykten er ennå ikke tent, og sortkappede skikkelser med skalk eller skipperlue haster gjennom gatene.

Et annet fotografi 1871 åpenbarer det franske lysthuset i konsul Nicolay H. Knudtzons hage på Kirkelandet. Vi må ikke glemme at kjøpmannsgårdene, som lå i rekke og rad langs kailinjen på Kirkelandet og stakk nesene ut i sjøen og var omkranset av brygger (pakkhus) ofte var forsynt med frodige hager på baksiden. N.H. Knudtzon åpnet ofte sin hage i Storgata for festlige tilstelninger, ikke minst i tilknytning til fest- og teaterlokalet Mølleropsalen.

Knudtzon selv til venstre i bildet med et mildt, nesten flegmatisk uttrykk i ansiktet omgitt av kvinnelige medlemmer fra fornemme klippfiskfamilier med krinoliner, frodige blomsterdekorasjoner i hattene, midjer som røper korsettets ømme stempel, med kaffekopper, skåler og pokaler og beherskede, borgerlige smil, elegant dandert rundt til ære for fotografen.

Men ellers er hverdagens folk rikt representert. Slitne fiskere spiser lefser og drikker kaffe i Marit Flatvads kafe, fiskerne byr frem dagens fangst i Fisketrappa i 1890, en tjenestegutt med en sildetønne på en vogn er på vei opp Hauggata, og slåttekarer og rakstejenter gjør seg klare på engene i Knudtzon-dalen. Kvinnene er kledd i hvite bluser og lange skjørt, karene med sikspenser i ulike fasonger.

Selv trivdes jeg best på bokens vandringer i Sjursvika og Hønebukta på Innlandet der jeg sprang og klatret på gutters vis og treffer tre ukjente karer i arbeidsklær foran en kjellerinngang. Men jeg tar meg mer enn gjerne en ny tripp i Vågen langs de gamle verftene som vekker den gamle lengselen om en gang å kunne seile over alle hav.

Unik bildebok


Artikkeltags