Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi har sett det, gang på gang. Og vi vil oppleve det igjen: Når en krise rammer oss, er det ikke markedet som rydder opp. Det er staten som redder oss.
Vi så det under bankkrisa og finanskrisa. Vi ser det under koronakrisa. Vi står i en global fattigdomskrise og i en klimakrise. Rasering av naturmangfoldet er kritisk. Hvem som styrer landet, er derfor kritisk!
Vanlige folk rammer alltid hardest, men vi må alle betale en høy pris. Derfor må vi investere mer i kriseberedskap: Den aller viktigste beredskapen er denne: En sterk stat. Sikkerhet.
Staten kan føles fjern for folk flest. Det er den ikke. Statlige tjenester er grunnmur, vegger og tak i det norske hus. Rettsstaten er fundamentet, reguleringer er veggene, velferdsstaten er taket. Trygghet.
Velferdsstaten verner oss mot kriser, både hver enkelt av oss, utsatte grupper – og oss alle, som fellesskap. Vi må stå i kriser sammen, som samfunn. På venstresida kaller vi det samhold. Solidaritet.
Fagbevegelsen har kjempet fram velferdsstaten, og vi vil aldri gi opp kampen for å beholde den, forbedre den. Vi er vanlige folk, vi står opp for medlemmene. Vi slåss for hele samfunnet. Fellesskapet.
Markedskreftene er aldri løsningen. Ikke på alvorlige kriser, og ikke ellers heller. Det er markedsliberalismen, de råeste kapitalkreftenes alt for frie spillerom, som skaper krisene. Ulikheten.
Høyrekreftene har ikke løsningene. De er problemet. Vi må stå imot nye kriser. Stå sammen. Stå opp for fellesskapet. Nye kriser kommer, men én kan vi raskt avverge: Nye år med høyrestyre!
Fellesskapet er løsningen. Høyrepolitikk med privatisering og skattelette tar fra fellesskapet. Fagbevegelsen slåss for trygghet til oss alle. Da trenger vi en sterk stat med rett farge: Rødgrønn.