Gå til sidens hovedinnhold

KrF lar seg ikke true til taushet om det aller viktigste

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var både interessant og trist å lese lederen i Tidens Krav den 30. april. Interessant, fordi en avis på lederplass så klart og tydelig gir uttrykk for at en ikke har skjønt at abortspørsmålet er en sak av overordnet viktighet for flere enn partilederen i KrF. Og trist, fordi avisa på lederplass gir støtte til argumenter for å liberalisere abortloven som bygger på forutsetningen om at KrF som eneste politiske parti i Norge, ikke skal ha lov til å fronte sin primærpolitikk i det som for svært mange av partiets tillitsvalgte og velgere er den viktigste av alle saker: Spørsmålet om også ufødte barn skal tilkjennes menneskeverd og rettsvern.

Når partiene på venstresiden nå overgår hverandre i iveren etter å frata ufødte barn alt rettsvern til etter halvgått svangerskap, er det i utgangspunktet svært trist og urovekkende. At de i tillegg begrunner det med et primitivt hevnmotiv overfor KrF, igjen ut fra forutsetningen om at vi ikke skal ha lov til å fronte vår primærpolitikk i et så viktig spørsmål også i regjeringsforhandlinger, ja da er det direkte opprørende. Det vitner om en grunnleggende mangel på respekt for demokratiske spilleregler og for politiske meningsmotstandere. De partiene som nå ønsker å liberalisere abortloven, også på ikke-sosialistisk side, får jammen ha mot nok til å stå for en slik ekstrem politikk for egen regning, uten å prøve å dytte ansvaret over på andre. Den slags forsøk på politisk hersketeknikk bør kontant avvises, også av redaktøren i Tidens Krav!

Les også

Det nytter ikke for KrF

Vi var mange som fulgte Debatten på NRK1 torsdag den 29. april. Jeg vil gi en honnør til Fredrik Solvang som tok opp det viktigste, men også et av de mest krevende og sensitive temaene i norsk politikk: Spørsmålet om hvorvidt et ufødt barn har menneskeverd og hvilke lovbestemmelser som skal gjelde for abort. Etter å ha hørt argumentene fra Arbeiderpartiet og SV, sitter jeg igjen med en følelse av dyp uro og tristhet. Partier som står opp i kampen for svake og utsatte grupper i samfunnet, ønsker å frata de aller svakeste, ufødte barn i mammas mage, alt rettsvern fram til og med uke 18 (SV helt fram til og med uke 22).

Høyre signaliserer heldigvis sterk og tydelig motstand mot en slik liberalisering av abortloven og vil beholde dagens grense for selvbestemt abort ved uke 12. Felles for synspunktene til alle disse partiene er likevel en fryktelig logisk brist som ingen kan rømme ifra eller bortforklare: Et ufødt barn er samme individ, fysisk og genetisk, i uke 1, uke 12, uke 18, uke 22 og uke 40 når det kommer til verden!

Å argumentere for at det er prinsipielt galt å gjennomføre et abortinngrep i andre trimester av svangerskapet mens det er greit å gjøre det i første trimester, baserer seg på samme logiske inkonsekvens som argumenter for å flytte abortgrensen lenger ut i svangerskapet: Det ufødte barnet tilregnes menneskeverd etter en lovfestet glideskala som starter etter uke 12 og deretter gradvis øker. Delvis menneskeverd - hvordan skal det kunne begrunnes ut fra en noenlunde logisk tankerekke?

Jeg er glad for at KrF fortsetter å tale høyt og tydelig om at all politikk må baseres på ubetinget ærefrykt for menneskelivet. Det gjorde min partikollega Jorunn Gleditsch Lossius på en sterk og uredd måte torsdag kveld!

Likevel må vi erkjenne at endringer i lovverket som gir ufødte barn økt rettsvern, ikke kan gjennomføres med tvang. Skal det skje, må det først komme en endring innenfra i menneskenes hjerter og sinn. Mesteren fra Nasaret ga verden en lære som for mange har blitt en inspirasjon til nettopp det. Derfor er det kristne menneskesynet en av grunnpillarene i kristendemokratisk politikk, og vår begrunnelse for å se også ufødte barn som våre medmennesker.

Kommentarer til denne saken