Gå til sidens hovedinnhold

Kråkeboller - den nye oljen?

Gründer Steinar Ludvigsen som har nærmere 30 års erfaring fra fiskeribransjen, er overbevist om at oppdrett og eksport av kråkeboller kan bli en kjempemessig ny næring i Norge.

Han har allerede innledet et samarbeid med NTNU i Trondheim om å utvikle utstyr til fangst og mottak av kråkeboller og jobber for at et slikt anlegg blir lagt til Kristiansund.

– Rogna fra kråkebollene er det et stort marked for, ikke minst i Asia hvor dette regnes som en super delikatesse. Dette er et av verdens best betalte sjøprodukter i samme klasse som for eksempel russisk kaviar og tunfisk. I Japan betales det opptil 6.000 kroner per kilo for rogna som bare utgjør bare 15-25 prosent av innholdet i kråkebollen. Gjennom selskapet Nytte AS har jeg engasjert Møreforsking til å analysere resten av innholdet i kråkeboller som vi har fanget i Trøndelag med sikte på at det kan skapes nye produkter. Resultatene undersøkelsene vil foreligge i løpet av 2021, sier Ludvigsen.

Når Campus Kristiansund er på plass forhåpentligvis i 2023 ønsker Ludvigsen å engasjere en skoleklasse til å jobbe i flere retninger, ikke bare på skolen, men også å komme seg ut i verden for å se på markedsmuligheter.

Forsknings-hub

– Det er bra det finnes engasjerte gründere som tør å satse, sier Hanne Solvang Felberg som er forskningsleder for Møreforsking Ålesund med kontor i Kristiansund.

Hun står også i spissen for arbeidet med å bygge en biomarin forsknings-hub som skal være en del av det fremtidige Campus Kristiansund. Dette arbeidet er finansiert av Møre og Romsdal Fylkeskommune og en viktig del av prosjektet er å mobilisere til forskning i marin industri.

– Vi er i gang med å se på næringsinnhold i fiskehjerter og restråstoff fra kråkeboller. Dette er spennende råstoff som vi foreløpig vet lite om. Vi håper at resultatene kan bidra til å finne nye bruksområder for disse råstoffene og dermed gi en bedre utnyttelse av marine ressurser. Prosjektet er derfor et godt eksempel på viktig tematikk som kan øke bærekraften og verdiskapingen i marin industri og bidra til å bygge nye næringer, sier Solvang Felberg som har doktorgrad i naturvitenskap med vekt på marin biokjemi.


Mange lokale partnere

Steinar Ludvigsen har allerede skaffet seg en rekke lokale samarbeidspartnere. NTNU i Trondheim, Møreforsking, Møremat, Campus Kristiansund og Norges Råfisklag har stor tro på prosjektet. Et Kristiansund-selskap har utviklet en patentert robot som er i stand til å hente store mengder kråkeboller opp fra havbunnen på en effektiv måte.

– En forsvarlig og pålitelig fangstmetode har vært en av de største flaskehalsene for å utvikle en bærekraftig kråkebollenæring. Tradisjonelt har kråkeboller blitt fanget av dykkere, men med kalde temperaturer om vinteren, begrenset lys og ofte sterk vind gjør det vanskelig å dykke etter kråkeboller. Roboten vil være langt mer effektiv og sørge for kontinuitet hele året igjennom.

Ludvigsen har ellers god kontakt med matforskningsinstituttet Nofima i Tromsø hvor seniorforsker Philip James leder et EU-prosjekt til 90 millioner kroner, med oppdrag å utvikle bærekraftige løsninger for oppdrett av lavtrofiske arter.

Les også

Var delaktig da kjøpesenteret ble etablert – avslører planer om det samme på andre siden av Kaibakken

Blant artene som testes er kråkeboller, sjøpølser, østers, blåskjell og makroalger. James spår en lys fremtid for oppdrett av norske kråkeboller.

Nofima har ellers utviklet et patentert spesialfor hvor rettighetene allerede er solgt til flere land, blant annet Japan.

Miljøprosjekt

Langs store deler av kysten er kråkebollene til nå blitt sett på som en pest og en plage. De blir så tallrike at de har beitet ned hele tang- og tareskogen og setter økosystemet i ubalanse. Tang og tare trenger ti år til å reprodusere.

– Ved å fange kråkeboller levende og fôre dem opp viser det seg at rogninnholdet øker, samtidig og inntektene som tareskogen får vokse opp igjen. Fangst og oppdrett av kråkeboller er derfor et betydelig miljøprosjekt. Når tang og tare tar opp seks ganger så mye CO2 enn tilsvarende regnskog, står vi overfor en klar vinn-vinn-situasjon, sier Ludvigsen som også ser andre muligheter, eksempelvis knyttet til det faktum at Møre og Romsdal har en av Europas største bestand av tang og tare.

– En av mulighetene er at kråkebolle-skallet blandet med tang kan bli et utmerket gjødselprodukt. Vi er i en tidlig fase, men ha stor tro på at dette kan bli en kommersiell suksess på lengre sikt, sier han.

80 milliarder

Estimater viser at det kan være opp til 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten, noe som utgjør 56.000 tonn. Markedsverdien av alle kråkebollene er beregnet til 6,2 milliarder kroner.

Kråkeboller er primitive urdyr som mangler mange av de organene vi finner i høyerestående dyr. De har ingen spesialiserte respirasjons- eller sirkulasjonssystemer.

De har ikke hjerte, ikke blodårer og har heller ingen spesialiserte tarmsystemer. Kort sagt består kråkebollen av munn, en tarm, rogn og et primitivt nervesystem, alt er omgitt av et hardt skall.

Den optimale vanntemperaturen for voksne kråkeboller ligger mellom 10-12 grader om sommeren, og rundt 8 grader om vinteren. Dersom temperaturen blir høyere enn 12 grader gir det redusert rognvekst.

Les også

Her bygges det studenthus: – Viktig for at studentene skal fortsette å bo i byen

Kommentarer til denne saken