– Koronapandemien gjør oss bekymret

Stort sett uttrykte deltakerne mye bekymring.

Stort sett uttrykte deltakerne mye bekymring. Foto:

Det sier forsker Siri Thoresen som fredag legger fram resultater fra en tverrsnittsstudie av befolkningen under koronapandemien.

DEL

– Vi er mest bekymret for økonomisk tilbakegang i Norge. Dernest bekymrer vi oss for å miste noen vi er glade i eller ikke få vise omsorg for dem som trenger oss. Minst bekymret er vi for å bli syke selv eller miste jobben, sier Thorsen, som nettopp har gjennomført en tverrsnittsstudie av befolkningen under koronapandemien.

1.041 personer mellom 18 og 89 år besvarte spørreskjemaet i mai, som i dag legges fra av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Undersøker belastninger og bekymringer

– Pandemien har grepet inn i livene våre på mangfoldige måter. Vi ville undersøke pandemiens belastninger på den norske befolkningen i det samfunnet var i ferd med å åpne opp igjen, og se om det er noen grupper som har det vanskeligere enn andre under en pandemi, forteller Thoresen.

Stort sett uttrykte deltakerne mye bekymring. 58 prosent bekymret seg for økonomisk tilbakegang i Norge, og 47 prosent bekymret seg for at det skulle komme en ny smittebølge. 30 prosent bekymret seg for at velferdssamfunnet skal gå til grunne.

Dernest var det mange som bekymret seg for sine nære, både for at de ikke kunne besøke nærstående som trengte dem (44 prosent), og for å miste noen de er glad i (39 prosent). Det var også en del som hadde bekymringer om seg selv og egen risiko, slik som å bli alvorlig syk av viruset (23 prosent) eller ikke få tilgang til nødvendig behandling (19 prosent). 13 prosent bekymret seg for å bli arbeidsledig.

– Vi er inne i en langsom katastrofe. Det kan oppstå nye smittebølger, og da er det viktig at helse- og omsorgstjenestene vet hvem de skal prioritere å hjelpe, sier Thoresen.

Verst for personer utsatt for vold

Det å ha hatt psykiske helseproblemer, og det å nylig være utsatt for vold, pekte seg ut som vesentlige sårbarhetsfaktorer for helse og trivsel under pandemien.

– Begge disse gruppene rapporterte høyere grad av pandemi-bekymringer, mye høyere grad av psykiske plager og fysisk smerter, vesentlig mer ensomhet og lavere livstilfredshet. Særlig var alle disse indikatorene på plager og bekymring urovekkende høye hos personer som var utsatt for vold, sier Thoresen.

Eldre var ikke bekymret

Siden personer over 65 år og personer sammen med ulike kroniske sykdommer er ansett som risikogrupper for smitte av korona, så forskerne etter om eldre mennesker var særlig belastet under pandemien.

– Til vår overraskelse hadde de eldste deltakerne mindre bekymringer enn de yngre. Denne gruppen rapporterte også mindre grad av fysiske smerter og psykiske helseplager enn andre, og bedre livstilfredshet, forteller Thoresen.

Personer i risikogruppe for alvorlig sykdomsforløp på grunn av underliggende sykdom var mer bekymret for helsehjelp og en ny smittebølge, men skilte seg ellers ikke fra de andre.

NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om terror, vold og traumatisk stress.

*Formålet er å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som dette kan medføre.
*Senterets oppdragsgivere er primært Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet samt Kunnskapsdepartementet.
*NKVTS er eid av NORCE (Norwegian Research Centre AS) som er et statlig forskningsinstitutt eid av fire norske universiteter.

(Kilde: NKVTS)

Artikkeltags