Korona hos dyrene våre

Katt kan også få koronavirus, men det er svært sjelden dyr smitter mennesker med korona, skriver Mathilde Wilmot.
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Katt kan også få koronavirus, men det er svært sjelden dyr smitter mennesker med korona, skriver Mathilde Wilmot. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

Av
DEL

LeserbrevI lys av den store koronavirus-pandemien som herjer verden over er det mange som lærer om korona-viruset for første gang. Mange lurer på hva det faktisk er, og hvor det egentlig kommer fra, men for veterinærer verden rundt er dette langt fra et nytt virus, og noe som er svært vanlig hos flere dyrearter.

Noe kanskje ikke alle vet, er at virus ikke regnes som levende organismer fordi de ikke kan formere seg selv. Et virus består av ekstremt små partikler som man ikke kan se uten bruk av mikroskop, og de finnes overalt. Til tross for dette er det svært få virus som gir sykdom hos mennesker eller dyr. Når det kommer til koronavirus er dette ikke bare ett spesifikt virus, men en gruppe av mange ulike coronavirus innenfor en stor familie som kalles Coronaviridae. Gruppen har fått sitt navn «corona» som betyr krone, på grunn av sitt karakteristiske utseende med en rekke projeksjoner – noe som gir inntrykk av at det bærer på nettopp, en krone. Dette er ganske store virus, som ved en rekke egenskaper, invaderer celler, replikeres og spres i kroppen.

Koronavirus er altså overalt i dyreriket, og som smådyrsveterinær hender det at man får inn en hund eller en katt som tester positivt for akkurat koronavirus. Det samme gjelder produksjonsdyrveterinærene, da dette er et virus som er godt kjent på både ku og gris. Det finnes egne kontrollprogrammer som spesifikt ser på hvordan vi kan beskytte våre storfe mot smitte og utbrudd av blant annet bovint koronavirus. Nedenfor er en liten oversikt over viktige koronavirus hos de ulike husdyrene våre.

Hund: Canine Coronavirus (CCoV) fører til en tarminfeksjon, hvor hunden får diaré og oppkast. Dette kan vare i én ukes tid, og går vanligvis over av seg selv. Et annet koronavirus, Canine Respiratory Coronavirus (CRCoV) kan føre til en akutt luftveisbetennelse, og er i slekt med bovint koronavirus hos ku. CRCoV er en del av det kjente kennelhostekomplekset, og er svært smittsomt fra hund til hund. De fleste hunder får en mild infeksjon, med hoste, nysing og neseflod. Andre hunder kan være helt symptomfrie.

Katt: Feline enteric coronavirus (FECV) er et relativt harmløst koronavirus på katt som er utbredt hos katter i Norge, særlig der mange katter lever sammen. Infeksjon fører til en mild diaré eller kan være helt uten symptomer (asymptomatisk). FECV kan derimot mutere og få nye egenskaper, og danner slik et svært aggressivt virus kjent som Felin Infectious Peritonitis Virus (FIPV). Dette viruset forårsaker en bukhinnebetennelse som kan utarte seg på litt ulike måter, men som alltid er dødelig når kliniske symptomer først er tilstede.

Gris: Hos gris er det hovedsakelig tre koronavirus av interesse, men ingen av disse er vanlige i Norge. Transmissible gastroenteritis virus (TGEV) er en svært smittsom sykdom som fører til diaré og oppkast hos gris, og som kan ha opp til 100% dødelighet. En variant av dette viruset, som via mutasjoner har mistet noen egenskaper, fører derimot til en mild luftveisinfeksjon, kjent som Porcine Respiratory Coronavirus (PRCV). Dette viruset ble påvist i Norge for første gang i 2018, og inngår (sammen med TGEV) i et nasjonalt overvåkningsprogram for virusinfeksjoner hos svin. Det siste viruset av interesse er Porcine Epidemic Diarrea Virus (PEDV) og ligner TGEV. Dette viruset har derimot herjet iblant annet Asia og USA, med høy dødelighet, og kan angripe gris i alle aldre.

Storfe: Hos storfe er det hovedsakelig Bovint Coronavirus (BCoV) som er av interesse. Dette er et virus som kan affisere både luftveiene og tarm hos storfe, og er en viktig årsak til luftveislidelse og diaré hos kalv. Dette er også årsaken bak vinterdysenteri – en smittsom diaré som affiserer voksne kyr. Akkurat dette viruset er svært smittsomt og kan forårsake utbrudd i flere besetninger. Samme virus som fører til et diaré-utbrudd i én besetning, kan gi luftveis-utbrudd i andre besetninger. I tillegg liker dette viruset seg spesielt godt i kjølige klima og innendørs noe som gjør at det er spesielt utbredt i Norge.

Høns: Koronavirus hos høns forårsaker en infeksiøs bronkitt, som fører til nysing, neseflod og nedstemte høner. Viruset er blant annet vanlig i Danmark, og ses til tider hos hobbyfjørfe her i landet.

Til tross for at det finnes så mange ulike virus hos så mange ulike dyrearter, er det svært sjeldent at koronavirus fra dyr smitter over til menneske. Virusene har som sagt en rekke egenskaper, og disse egenskapene gjør at de vanligvis kun klarer å komme seg inn i cellene hos de artene de er spesielt tilpasset til. En sjelden gang iblant forekommer det mutasjoner i disse egenskapene, som gjør at virusene plutselig får evnen til å spre seg til andre arter, for eksempel menneske. Dette har skjedd flere ganger før, for eksempel SARS-epidemien (Severe Acute Respiratory Syndrom) i Kina i 2002 som spredte seg til over 29 land, og i Saudi-Arabia i 2012, med MERS (Middle East Respiratory Syndrom). Begge disse virus-utbruddene hadde svært høy dødelighet.

Hvor Covid-19 stammer fra gjenstår det å se, og muligens får vi aldri vite det heller. Men om vi skal lære noe fra disse epidemiene er det at det er viktig å sørge for god kunnskap og god kontroll når det kommer til virussykdommer hos dyr. Veterinærer verden rundt sitter på enorme mengder kunnskap om ulike virus som har vært kjent til oss i flere tiår, og kan dermed bidra med helt unik erfaring. Og om vi klarer å oppnå en bedre kontroll av disse virusene og virusutbruddene hos dyregruppene som står oss nærest, klarer vi kanskje å begrense omfanget av neste pandemi – når den kommer.


Artikkeltags