Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi har sett at konflikten i Øst-Europa mellom Russland og Ukraina har skapt innvirkninger i det daglige livet her til lands også. Innvirkninger, på grunn av internasjonale sanksjoner, som har gitt oss blant annet ubalanse i vareimport, høyere drivstoffpriser, varierende strømpriser samt en skremmende økning i matvareprisene på over 10% bare i juli måned. I tillegg har vi en frykt for at en ytterligere eskalering av konflikten, med et høyt spenningsnivå med nabolandet Russland, kan skape en storkrig som direkte vil berøre Norge. Kanskje dette er prisen for å beholde en fremtidig tro på demokratiet.
Når nye konflikter oppstår på verdensarenaen, som den pågående i Øst-Kina havet i Asia mellom Taiwan og Kina, er det grunn til å stille spørsmål om Norge vil bli berørt denne gang også.
Kort om historien bak konflikten mellom Kina og Taiwan.
Konflikten har en lang historie, men etablerte seg sterkere etter 33 års borgerkrig i Kina. Da kommunistene seiret i 1949 og tok kontroll over fastlandet, tok nasjonalistene base på Taiwan. Målet var å reetablere seg for igjen å ta kontroll over også Kina fastlandet. Dette målet ble tatt bort senere for ikke å de eskalere og man innførte et mer demokratisk styresett på øya. I perioder har man hatt et godt forhold til styresmaktene i Beijing selv om de aldri har akseptert Taiwan som et eget land. Dermot mener Beijing at øya tilhører dem og utallige konfrontasjoner har funnet sted over mange år. Taiwan ligger strategisk til med hensyn til internasjonal skipstrafikk gjennom det 13-18 mil brede Taiwanstredet som skiller øya og Fastlands-Kina. Landet er ikke medlem av FN, og kun 13 av FNs 193 stater erkjenner Taiwans selvstendighet. Øya med sine ca. 24 millioner innbyggere har sin egen regjering med President Tsai Ching-te i spissen og er nummerert som det åttende mest demokratiske landet i verden. Kina derimot er rangert på plass 144.
Eskaleringen av konflikten.
Konflikten eskalerte da Taiwans allierte USA, med Speaker i den amerikanske kongressen Nancy Pelosi i spissen, besøkte Taiwan nylig. Selv om Beijing advarte om at besøket ville kunne bli forstått som en trussel mot Beijing. Representant Pelosi, den høyest rangerte amerikanske tjenestemannen som har besøkt Taiwan siden 1990-tallet, trosset Kinas advarsler om ikke å besøke, noe som førte til at spenningen økte. I det internasjonale bildet var kanskje dette en del av spillet mellom USA og Kina som pågår for tiden. President Tsai Ching-te uttalte under mitt besøk på Taiwan at det hun fryktet mest var at landet skulle bli en brikke i det storpolitiske spillet. Vel, Beijing reagerte med en storstilt militærøvelse i området rundt øya og Taiwan forsto dette som et forsøk på invasjon av øya. Svaret var en mobilisering og en stor militærøvelse blant de væpnede styrker på Taiwan. Etter besøket har riktignok Beijing uttalt at militærøvelsen er over, men store styrker er i området og trusselen er fremdeles til stede. Kina har understreket sterkt at ethvert forsøk på løsrivelse eller erklære seg som en selvstendig stat vil besvares militært.
Norge.
Om konflikten eskalere vil den kunne berøre Norge? Ja, uten tvil vil en væpnet konflikt føre til problemer for oss på mange områder. Blokader og sanksjoner ville stoppe produksjon av viktige komponenter til teknisk utstyr til hele dataindustrien, ja til og med komponenter til bilindustrien, mobiler og medisinsk utstyr. Om disse produktene fra begge parter stoppes vil det ha uante problemer internasjonalt og få verre konsekvenser enn fra konflikten i Ukraina.
Vi ønsker ingen eskalering av konflikter.
The World Veterans Federation (WVF), som har over 60 millioner veteraner tilknyttet, er alltid bekymret i slike konflikter som kan utvikle en storkrig. Vi arbeider for veteraners rettigheter og ofre av krigføringer. WVF er en humanitær organisasjon som også arbeider for fred og sikkerhet i verden og arbeider regelmessig for å forebygge konflikter. WVF ønsker ikke flere veteraner fra krigshandlinger og ofre fra krig og støtter våre medlemsorganisasjoner i Taiwan i kampen for demokrati.
Ethvert land, også Norge, bør ha beredskapsplaner med konsekvensanalyser utarbeidet på forhånd for å parere effektene av en konflikt eller en krig hvor man naturlig blir involvert. Om denne konflikten lammer viktig elektronisk utstyr, som drifter storparten av vårt samfunn, bør vi ha en klar plan.
La oss håpe at diplomatiet seirer igjen, men vi bør planlegge for at det verste kan skje inn i fremtiden.