Ber om hjelp

Artikkelen er over 4 år gammel

Økonomisjefen folder sine hender i håp om hjelp fra politikerne når kommunen skal spare millioner av kroner.

DEL

Bildet av en bedende økonomisjef Trond Håskjold og en lettere oppgitt rådmann Knut Haugen ved formannskapets bord i Surnadal sier i grunnen det meste om de økonomiske realiteter i kommunen. Om det ikke har vært alvor før, så er det riktig så alvorlig nå.

I 2013 fikk rådmann Knut Haugen i oppdrag å kutte stillinger i kommunen for å spare 10 millioner kroner i året. Folk slutter, men innsparingene spises opp av eksterne økte kostnader. Nå ber rådmann og økonomisjef om politikernes hjelp til å komme i mål med kommuneøkonomien.

- Uansvarlig

Det skal produseres tjenester for en halv milliard kroner i Surnadal kommune i år. Det blir det mye bra av. Men det må likevel finnes kutt tilsvarende 22 millioner kroner for å unngå en skikkelig økonomisk bakrus når rakettene går i været nyttårsaften.

Det kan bety nye runder med fokus på skolestruktur og det generelle driftsnivået i de aller fleste av kommunens enheter. Og det i et valgår...

- For Sp er det ikke aktuelt å legge ned skoler i de kommende fire år, sier Bernt Venås.

- Vi kan ikke la være å ta dette nå fordi det er valgår. Det ville vært uansvarlig og det samme som ikke å gjøre jobben vår, sier Aps Jonny Melkild.

- Det vil være direkte uheldig om noen partier nå sier at de skal skjerme enkeltområder bare fordi det er valgkamp. Det er vår oppgave som politikere å fortelle innbyggerne at de fete årene er over, sier SVs Eivind Hasle.  

Styrer mot underskudd

Rådmann Knut Haugen sier at oppdraget han fikk i 2013 med å kutte antall årsverk, 20 i tallet, ikke er mulig. Nedbemanningen utgjør 10 millioner kroner, og øker derfor det foreløpige estimat for underskuddet til 22 millioner kroner for 2015.

- Rammene har vært så nedpint allerede at det er umulig å klare å ta ned antall årsverk slik oppdraget var, selv om flere stillinger er borte, sier Haugen.

Men når folk slutter uten å bli erstattet, spiser andre eksterne kostander opp besparelsen før Haugen får snudd seg om.

- Det er derfor ikke grunn til å håpe på at vi skal klare å nå innsparingene på 10 millioner kroner i år, sier Haugen.

Partene inn

Nå vil Haugen ha en grundig bestilling fra politikerne om hvordan dette skal gjøres. Det er budsjettert med balanse for året, men da er disse nedbemanningene inkludert.

- Dette er såpass viktig at jeg mener vi må legge opp til et arbeidsmøte sammen med partene i trepartssamarbeidet, slik vi har i budsjettarbeidet om høsten, sier ordfører Lilly Gunn Nyheim.

Spillemidler på til sammen 2,5 millioner kroner retter opp det dystre bildet noe. Dette er blant annet til Øye stadion som er et kommunalt anlegg, samt noen andre anlegg som da blir i stand til å betale lån til kommunen. Det ligger også an til at penger hotellet skylder kommunen kommer på bok snart.

- Og det ligger inne et lønnsoppgjør på 3 prosent, som utgjør 9 millioner kroner. Det kan vi ikke ta oss råd til, det må bli et 0-oppgjør, sier Aps Jonny Melkild, som ikke var særlig fornøyd med rådmannens måte å legge fram saken på.

- Det fokuseres bare på det negative, og ikke de muligheter vi har. Rådmannen har dessuten langt på vei klart det han fikk i oppdrag med å kutte stillinger. Uten disse kuttene ville bildet vært enda mye verre, sier Melkild. 

Mange syke

Tor Rune Halset (H) pekte på at sykefravær koster kommunen mye. Fraværet i pleie- og omsorg er på over 13 prosent.

- Vi må inn med holdningsskapende informasjon slik at de ansatte blir klar over hva sykefravær faktisk koster, sier Halset.

Kommunens tjenester må under lupen, mener politikerne.

- Vi må kanskje bestemme oss for hva vi skal være gode på og hva vi skal bare være middels gode på, sier Oddny Hoem, som vil at alle enheter skal gjennomgås, også de som ikke bruker for mye.

Den forespeilede saken om privatisering av kommunale veier kommer ikke før ferien, men heller som en del av en samlesak som handler om hele kommunens tjenesteproduksjon.

- Kan ikke fortsette

Økonomisjef Trond Håskjold gikk gjennom en del Kostra-tall som viser at kommunen har en del tjenester som koster mer enn de gjør i andre kommuner. Det gjelder blant annet barnehager, skoler og pleie- og omsorgssektorene. Også utgifter til administrasjonen og styring av kommunen koster mer i Surnadal enn i kommuner man sammenlikner seg med.

Kommunen har høyere inntekter enn snittet, men også dyrere tjenester. Om dette er fordi tjenestene som leveres er bedre enn det andre leverer, vil ikke Håskjold spekulere i.

- Men vi kan ikke drive med slike avvik lenger, konkluderer økonomisjefen.

Nå skal administrasjonen med hjelp av ekstern konsulent gå gjennom kommunens enheter på jakt etter mulige innsparinger. Disse kommer som ny sak tilbake til politikernes bord etter ferien.

Artikkeltags