Identitet henger sammen med nære kulturelle, politiske og næringsmessige bånd. Kanskje ikke minst med språk, lynne og raushet.

Politisk står vi nært Trøndelag. Der er de blå nærmest utradert i dag som i KSU. I Møre og Romsdal regjerer de blå kreftene i de to sørlige fogderiene som til sammen utgjør det store folkeflertallet. I årtier har vi følt på en forskjellsbehandling i offentlig satsing mellom fogderiene. De åtte siste som sviende hvor det toppet seg med sykehuslokaliseringen.

Det oppleves at Mørebenken har vært lite lyttende til Nordmøres interesser i denne perioden. Det oppleves at det ofte er stemt mot Nordmøres interesser med unntak av taktisk stemming ifm. valg. På stortingslistene har vi heller ikke figurert på sikre plasser. Ja, det kan ta år å bli representert i Trøndelag. Men ikke nødvendigvis flere år enn ved fortsatt til hørlighet til dagens fylke. Og vi trenger en utskifting også på fylkesplan. Til eksempel stemte taburettsliterne – som Mørebenken – unisont for Møreaksen mot en overveiende del av innbyggernes sterke ønsker. Utskiftingen vil komme automatisk med et regionbytte.

Gode kanaler

I M&R kan det virke som at noen har hatt gode kanaler rett inn i det tidligere regjeringsapparatet og stor påvirkning på sykehusetablering, veietableringer og fordeling av offentlige arbeidsplasser. Utredninger innen nærmest alle sektorer kan virke å ha vært sterkt farget av sentrale personer og institusjoner i Molderegionen. Dette gjelder ikke minst utredninger omkring Møreaksen kontra Romsdalsaksen. Her som i sykehussaken har Arild Myhre/TK foretatt en ekstrem god og avslørende jobb. Og tør jeg nevne Tjeldbergodden og Ormen Lange?

Nøkkelen for den grønne omstillingen er elektrisk kraft. Den mangler internt i fylket og må skaffes utenfra. For å sikre Nordmøre, trenger en tung politisk innflytelse som ved etableringen av Tjeldbergodden. Her for å påvirke Statnett som utbygger. Da må vi igjen se nordover.

Vi trenger kraft enten det gjelder nye industrietableringer eller flytende havmøller. Og selvsagt også for en oppgradering av Smøla. Her må en legge kabler inn til fastlandet. Det er fortsatt langt fram til vi kan lagre og operere hydrogen og ammoniakk på en sikker måte til framdrift av skip og kjøretøy.

Samferdsel

Hvordan er det mulig å kapre en europavei? E39 var ment å være korteste, raskeste og mest energieffektive veien gjennom fylket. Allikevel sendes den 430m ned i havet fra toppen av Julsundbrua til bunnen av tunnelen som et miljøsvin etter å ha blitt tredd gjennom Molde by med seks rundkjøringer, lyskryss og store fartsbegrensninger. Her brukes fastlandsforbindelsen for Gossen og Midsund som et argument når det finnes langt rimeligere løsninger uavhengig av Møreaksen som vist av Tovan. Her brytes hovedregelen om at alle hovedårer skal gå utenfor byer og tettsteder. Og til overmål skal trafikken hovedsakelig ikke til Molde, men rett sør eller øst. En kan bli mer enn stum over hva sentrale maktpersoner rundt Molde by kan få i stand.

Les også

Ordfører og Ap-leder: – Ja til Møre og Romsdal

Kristiansund måtte ta til takke med en kvasiløsning pga. kostnader. Her ble ikke veien ført over Frei med sine naturlige fergeforbindelser på nord- og sydsiden, les Kvalvåg og Kvitnes. En trasé som hadde gitt Kristiansund langt på vei en direkte tilslutning inn på E39. Kortet inn på avstanden til det naturlige opplandet på nordre indre Nordmøre. Ei heller ble E39 fra Krifast via Eide i flatlandet langs fjorden vurdert. Molde ville ha den over Fursetfjellet. Analogt med å dykke veien ned i dypet under fjorden, skulle en nå løfte den over fjellet for å «spare» energi.

I dag er denne veien – fylkesvei 532 langs Storlandet – sterkt belastet med tungtrafikk. Ikke minst med bakgrunn i den vellykkede containerhavna på Høgseth og mye last fra Romsdalshalvøya, Averøy og Kristiansund. Fylkesvei 532 er også korteste vei mellom Nyhavna og Vestbase. Gassveien som den ble kalt, er ikke lengre så mye påaktet. Kanskje fordi det ønskes en egen større containerhavn i Romsdal? Det er ikke bare sykehuset som skal ligge i Romsdal. Som med flyplassen ønsker de også her sin egen løsning samkjørt med Møreaksen.

Ingen raushet og deling

Fergene fra ytre nordre Nordmøre gikk tidligere direkte inn til KSU sentrum. Det samme gjorde livsnerven med ferge og båt til og fra Trøndelag. Gradvis har fergestrekningene på ytre Nordmøre blitt forkortet effektivisert og flyttet ut av byen. Det var tidligere fire ferger mellom Aure sentrum og KSU. I dag er det en.

Hvorfor er det ikke gjort slike gradvise omstillinger med øyhopping over Moldefjorden? Hvorfor bygge et slikt u-grønt egoistisk gigantsystem som Møreaksen som nå er kommet opp i 30 milliarder? Eies det ikke magemål i deler av fylket? Ingen raushet og deling av goder som valg av Romsdalsaksen og øyhopping kunne gitt? Gitt oss nordom lettere tilgang til Østlandet og Ålesund som er våre primærmål uten at det har vært belastende for Molde. Gitt oss andre i fylket større grad av penger til rassikring og oppgradering av veier mellom ferjestrekningene. Kanskje også fått Halsabroa på plass. Også for denne broa må vi søke støtte nordfra.

Oppdrett

I dag er det kun én hurtigbåtforbindelse til Hitra/ Frøya via Kystekspressen tre ganger daglig i begge retninger inn til sentrum. Alternativet er en lang omvei over land. Veinettet er effektivisert mot Orkanger og Trondheim gjennom tunnel mellom Frøya og Hitra og mellom Hitra og fastlandet. Kontakten med våre tidligere sterkt integrerte trønderske øysamfunn ble slik over en periode sterkt redusert.

Les også

Fakta og følelser om regionene

Med oppdrettsindustrien er det gamle bildet igjen tilbake. Og sterkt voksende. KSU og omlandet er sterk innen service og oppdrettsindustri. Også bygging av service fartøy. Det meste av transport og fysisk service går sjøveien nå som da. Og mer og mer av kommunikasjon, overvåking og tom. fysisk servicearbeid foregår nå over nett. Vi kommer tettere og tettere på hverandre igjen.

Men bilen er ikke helt avleggs. Landeveien til KSU er kort med en tversfjords forbindelse fra Hitra og inn i Aure. Da vil trafikken og samhandling sterkt eskalere. Det gjelder generell næring, som innen handel og vandel, herunder bruk av flyplass.

Det skjer mye i Kristiansund nå med støtte fra fylkeskommunen. Mon tro om ikke dette er et produkt av det opprøret som kom etter årtier med skjevfordeling.

Arne Helseth

Oppdrettsvolumet i Trøndelag er mer enn fire ganger så stort som på Møre. Og sterkt voksende. Dertil er størstedelen av oppdrettsvolumet på Møre konsentrert om Nordmøre. Dvs. Møre uten Nordmøre er «liten» i oppdrettssammenheng. Det er på Nordmøre og i Trøndelag volumene og fremtiden ligger. Det være seg anlegg i fjorder, havmerder og som oppdrettsanlegg på land. Trøndelag er det tunge området for salg av timer, design og produkter.

Oppdrett er den nye oljen. Også den gamle oljen er mye trøndervent gjennom Okea og Equinor med referanse til Trondheim og Stjørdal. Allerede nå er vi sterkest næringsmessig tilknyttet Trøndelag. Dette vil eskalere.

Energiparker

Og det er i de grunne havområdene på Møre, men ikke minst oppover langs Trøndelagskysten, at havmøllene skal ligge. Møller som vi håper å få satt sammen innenfor Bremsnesfjord-bassenget. Slept ut og montert som en del av Vestbase. Dette gjelder også oppgraderte og større vindmøller på Smøla i kombinasjon med solpaneler innenfor en allerede opparbeidet infrastruktur med veier og kabler innenfor vindpark. Og kunstige flytende energiøyer «som Smøla» skal bygges. Gjerne i kombinasjon med havmerder forsynt med egen kraft til seg selv og servicefartøyer. Alt dette skaper behov for service og vedlikehold. Da med referanse i store næringsparker som Vestbase.

Fagskolen

Kristiansund ligger omtrentlig midt imellom Trondheim og Ålesund. Opptaksområdene vil ikke bli forskjellig under den ene eller den andre aktøren. Ellers er det vel kjent at fagskolen i Ålesund har hatt et overordnet ønske om å være enerådende innenfor de maritime fagene. At KSU kan beholde de oljerelaterte linjene som de ser på som på vei inn i solnedgangen. I tillegg helsefag og prosess.

Status

Det skjer mye i Kristiansund nå med støtte fra fylkeskommunen. Mon tro om ikke dette er et produkt av det opprøret som kom etter årtier med skjevfordeling. Redselen for at vi skulle dra og fylket skulle ryke. Eller vil den positive trenden vedvare?

I motsatt fall vil spørsmålet om fylkestilknytning dukke opp hvert fjerde år. Og for hvert år nærmer vi oss mer og mer en integrering med kommunene i ytre og midtre Trøndelag som vi sterkt samhandlet med tidligere. Vi har en mer sentral plass i dette bildet. Det er uansett bare snakk om tid. Næringsmessig går vi stadig nordover.

Les også

– Jeg er fryktelig glad for å være med på laget som bygger en fremtidsby