Klimaendringer kommer, smått om senn

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Hvor blir det av klimakrisen», spør Dagfinn Koppelow-Karlsen, i/med innlegg datert 20. april. Han gjør narr av den amerikanske klimaforskeren James Hansen, som i 1974 spådde ny istid; men som snudde om og i 1988 spådde «global oppvarming»!

I vår del av verden har det vært mange vekslinger mellom istider og varmetider, i løpet av vel 2 millioner år. Dette har sterk sammenheng med ustabil havstrøm i Atlanterhavet: I varmetider – som nå – transporteres mye varme fra tropisk havområde, inn i Norskehavet og videre mot Svalbard og Barentshavet. I istidene dreide denne store havstrømmen til høyre, mot Portugal og Vest-Afrika.

Ved århundreskiftet utarbeidet britiske klimaforskere prognose for klimaet om 60-70 år fra nå, med det klimaet som var i 1950 som utgangspunkt, og vedvarende CO2-utslipp som nå som forutsetning. Helhetsinntrykket av temperaturkartet er at temperaturene vil stige 1-2 grader ute på verdenshavene, 3-4 grader inne på kontinentene, og 5-6 grader på Svalbard og i andre deler av Arktis.

Dette er ikke skremmende, bortsett fra at landisen på Grønland vil smelte ned i løpet av ca. tusen år, så lavtliggende byer som New York og Tokyo vil «drukne», hvis de ikke flyttes inn på land.

Nedbørkartet er mer spennende, og kan oppfattes som skremmende: Helhetsinntrykket av det er at det vil bli enda mindre nedbør, der også det naturlige klimaet var relativt tørt. Og så blir det vel enda mer nedbør der også det naturlige klimaet var fuktig, som på Vestlandet. Nedbørprognosen er nok mer usikker enn temperaturprognosen; men det er nokså sannsynlig at uttørking blir alvorlig klimaproblem, i Afrika, Asia og Amerika. I land med store elver – som Bangladesh – blir vel skadeflommer større problem heretter enn hittil.

Koppelow-Karlsen har rett i noe: At reduksjon av CO2-utslippene fokuseres for sterkt, som det eneste «riktige» klimatiltaket. Våre barnebarn må nok leve med mye CO2 i atmosfæren, uansett!

Da gjelder det å takle moderat temperaturstigning og større endringer av nedbøren, med å bygge store vannforsyningsanlegg der tørke truer, og med å sikre «farlige» elver – som Flåmselva på Vestlandet – mot store flommer!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken