Gå til sidens hovedinnhold

Kjell Neergaard: – Hvorfor stiller styret så få kritiske spørsmål?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpent brev til styret i Helse Møre og Romsdal:

Som ordfører i Kristiansund så føler jeg et sterkt behov for å komme med noen betraktninger til de siste ukers hendelser, samt behov for å stille noen spørsmål til styret i Helse Møre og Romsdal. Det etter først å ha fått beskjed om at fødeavdelingen i Kristiansund blir stengt i minst 11 måneder, deretter nyheten om at kontrakten med Skanska om bygging av fellessykehuset er avbestilt grunnet sprengt kostnadsramme.

I min kontakt med innbyggere i Kristiansund så opplever jeg sinne, frustrasjon og oppgitthet over situasjonen rundt begge sakene, både fødesaken og byggingen av SNR. Hva jeg mener om stenging av fødeavdelingen anser jeg som kjent av styret, og jeg skal heller ikke ta hele historien rundt fellessykehuset for dere styrerepresentanter. Den historien er jo godt beskrevet på hjemmesidene til Helse Møre og Romsdal. Men et par forhold vil jeg minne dere på, slik at dere har et grunnlag for å forstå noen av reaksjonene fra meg og andre.

Helse Møre og Romsdal har til nå brukt 600 millioner på forprosjektering og planlegging av et fellessykehus som ingen egentlig ville ha. I 2006 vedtok Helse Nordmøre og Romsdal at det skulle være to akuttsykehus i Nordmøre og Romsdal, samt at det skulle bygges et nytt lokalsykehus i Molde. På tross av dette vedtok et flertall i styret i mars 2010 å legge ned føde- og akuttfunksjoner i Kristiansund som en del av finansieringen for å bygge nytt lokalsykehus i Molde. Både politikere og fagfolk reagerte kraftig på dette, da de skjønte at dette betydde en sniknedleggelse av sykehuset i Kristiansund. Dette var starten på en prosess som endte med et vedtak om et fellessykehus. Det var med andre ord dårlig økonomi som var utgangspunktet for tanken bak et fellessykehus den gang og i dag virker det som om fellessykehuset skal bygges for enhver pris.

Ingen spor etter clustersykehus

Så husker vi alle de dramatiske dagene i desember 2014, der plasseringen skulle vedtas. En direktør som følte seg presset til å trekke seg, og en ny direktør ble satt inn 8. desember. To dager senere ble det lagt fram en sak om plassering av fellessykehuset. En av de største beslutningene som skulle tas noen gang i Nordmøre og Romsdal, ble lagt fram for styret uten innstilling fra direktøren. I styremøtet i HMR 17. desember 2014 forklarte ett og ett styremedlem hva de hadde landet på, og alle husker at det endte 5-4 til fordel Hjelset da et av styremedlemmene informerte at han hadde snudd de siste dagene til fordel Hjelset. Argumentet for å ha skiftet mening var det nå skulle bli et clustersykehus sammen med sykehuset i Ålesund. En forklaring var at ansatte kunne arbeide både i Ålesund og på Hjelset, og at det dermed kunne spares både på areal og ressurser.

Er det noen som i dag ser igjen spor etter clustersykehuset?

Ingen selvkritikk

Etter to anbudshavari beslutter dere i styret i HMR at SNR skal realiseres i tråd med konseptet som er utviklet i samhandlingsfasen, og at prosjektet derfor skal ut på en runde nr.3. Videre vedtas ulike tiltak som dere mener gjør at SNR-prosjektet kan realiseres. Styringsrammen økes med nesten 1 mrd. Dette innebærer krav om en effektivisering av driften på 320 millioner, i tillegg til 100 millioner som var forutsatt som effektiviseringsgevinst ved et felles akuttsykehus. Hvordan dette skal skje, er jeg veldig spent på. Fra før er byggets brutto/nettofaktor tynt til «smertegrensen», jf deres egne ord. Det betyr vel at effektiviseringen skal hentes ut andre plasser i Helse Møre og Romsdal.

Les også

Fødeavdeling og sykehus: Kun 0-alternativet som skaper fred og trygghet

Les også

Lokalsykehuset – viktig for befolkningen og helsetjenesten

Les også

Før behandling av skjebneprosjekter: – Tas tak i med en gang

Les også

Slik svarer Høie på stengingen av føden i Kristiansund

Jeg har fulgt de fleste styremøtene de siste fem årene, og jeg mener at det er overraskende at dere i styret i Helse Møre og Romsdal har få kritiske spørsmål eller kommentarer til den prosessen som har vært og til prosessen videre. Det er ingen selvkritikk om at prosessene og organiseringen ikke har vært gode fra helseforetakets side. Styret erkjenner at det er «veldig beklagelig at man er kommet i en slik situasjon», men SNR Hjelset skal realiseres som opprinnelig vedtatt, koste hva det koste vil. Jeg hørte ingen refleksjon over hva som kunne vært gjort annerledes, og det virker på meg som det alltid er noen andre som har ansvar for at prosjektet nok en gang har buklandet. Det er vel styrets ansvar å lage en strategi og samtidig utøve kontroll.

Stor fallhøyde

Hvorfor er det ingen av dere i styret som stiller følgende spørsmål:

• Når hovedmålet er å få realisert SNR Hjelset, er det mulig å ta ned investeringskostnadene ved å bruke mer av arealet ved sykehuset i Kristiansund? Dette kan også gjøres innenfor konseptet som SNR Kristiansund er en del av, for eksempel ved å øke poliklinikk og dagtilbud.

• Hvilke muligheter er det for å utrede en justert funksjonsfordeling mellom Hjelset og Kristiansund? Sykehuset i Kristiansund er i god teknisk stand og står klar til å huse flere funksjoner enn det som er planlagt.

• Vil arealet på Hjelset måtte reduseres ytterligere for å holde seg innenfor kostnadsrammen?

• Hvilke tiltak må vi nå gjøre for å berolige innbyggere om at vi tar deres uro og bekymringer på alvor? Helseforetakets manglende satsing på fødeavdelingen i Kristiansund over tid, og foretakets håndtering av byggeprosessen, har ført til at Norges største sykehusstrid har fått ny fart, og stor nasjonal oppmerksomhet. Nordmøre opplever nok en gang at det fattes vedtak som svekker tilbudet, og det er ingen i styret som i en slik kritisk situasjon i det hele tatt omtaler situasjonen for sykehuset i Kristiansund og for befolkningen på Nordmøre. Jeg hørte flere i styret, inkludert brukerrepresentantene, uttale i styremøtet at det viktigste for å øke tilliten til befolkningen er å sette spaden i jorda så fort som mulig, og det gis et inntrykk av at byggingen bør startes opp før dere vet hvor mye de samlede kostnader vil bli.

Fallhøyden ved å gå en tredje runde på anbud er stor. Hva om prosjektet mislykkes nok en gang? Risikoen er at totalsummen blir enda høyere, lånerammen må økes ytterligere og helseforetaket må effektivisere enda mer. Jeg er derfor undrende til at de ovennevnte spørsmål ikke blir stilt i styret.

Tilbudet må ikke svekkes

Som ordfører i Kristiansund er også jeg opptatt av det framtidige spesialisthelsetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Jeg er veldig opptatt av at dere ikke svekker tilbudet i Kristiansund i interimsfasen, en fase som nå ser nå ut til å bli dobbelt så lang som opprinnelig planlagt.

På bakgrunn av de siste tids hendelser, og det faktum at dere på siste styremøte velger å gå videre med SNR Hjelset, så har jeg flere bekymringer og ber styret svare på følgende:

• I rapportene står det at det er viktig å ta vare på fagmiljøene ved begge sykehusene i interimsfasen, og at det er spesielt viktig å ivareta de ansatte i den byen som taper sykehuset. Kan dere garantere for at det ikke blir gjennomført ytterligere funksjonsfordeling i interimsfasen, med nedleggelse, flytting og/eller overføring av funksjoner fra et godt vedlikeholdt sykehus i Kristiansund til det nedslitte sykehuset Molde?

• Hvilken plan har styret lagt for hvordan nåværende funksjoner skal bli opprettholdt i interimsfasen?

• Kan dere garantere at den midlertidige stengte fødeavdelingen I Kristiansund gjenåpnes og at HMR umiddelbart iverksetter tilstrekkelig rekrutteringstiltak for å få på plass manglende personell?

Styret er naturligvis opptatt av å øke befolkningens tillit til Helse Møre og Romsdal HF og SNR-prosjektet. Dere ønsker å øke tilliten ved så raskt som mulig sette spaden i jorden. Jeg ville hatt større tillit til prosessen hvis dere aktivt hadde stilt de spørsmål, og svart ut de bekymringene, som jeg og innbyggerne har.

Kommentarer til denne saken