Familie, venner, kjente og kjære av Kjell Fjeldstad var samlet i Frei kirke 16. februar for å vise ham den siste ære. Prest Lars-Ove Skaret forrettet, organist var Julija Bujanovaite. Sørgehøytideligheten ble innledet ved at «Ved Rondane» ble spilt på saksofon av Hugo Ellingsen. Forsamlingen sang sammen «Å leva, det er å elska».

Minnetalen ble holdt av Kjell sin sønn Erik: «Kjell ble født i Asker i 1950, og vokste opp på Nesbru med foreldrene Øyvind og Vera, og etter hvert lillesøster Anne. Der hadde han en trygg og beskyttet oppvekst, han fant tidlig gleden av turer i skog og mark. Sammen med sin gode venn Arne, var han tidlig på farten og utforsket nærmiljøet og Østlandets turmuligheter.

Han fant stor glede i musikk og Beatles var han alltid nær, noe han overførte til meg og siden hans barnebarn.

Pappa siktet seg med tiden inn på elektrikeryrket og begynte sin yrkeskarriere som visergutt for ett rørleggerfirma i Oslo, i påvente av å få begynne i elektrikerlære.

Som 20-åring reiste pappa nordover i kongens tjeneste hvor han ble stasjonert som rekrutt på Skjold. Dette var han i noe skeptisk til, men når han først hadde passert polarsirkelen og fikk ta landsdelen i skue var han solgt. Et livslangt kjærlighetsforhold til landskapets natur, folk og kultur skulle prege resten av hans liv. Han satte pris på både friluftsliv og de tøffe kravene i militæret, og endte med å søke seg inn på befalsskolen hvor han steg i gradene til kaptein i kavaleriet og senere heimevernet i Tromsø. I Tromsø fant han også kjærligheten i sin livspartner, mamma Vera. Han ble innlemmet i familien Ellingsen og ble etter hvert så nordnorsk i sitt hjerte at også dialekten bar preg av dette. Han engasjerte seg lokalt gjennom turistforeningen hvor han etter hvert ble formann.

Kjell tok videre utdannelse ved teknisk fagskole i Tromsø og ble ansatt i Tromsø elektro hvor han jobbet da de ble kjøpt opp av Siemens. Han fortsatte å stige i gradene og på begynnelsen av 90-tallet fikk han tilbud om å ta over som avdelingsleder for Siemens sin avdeling i Kristiansund. Høsten 1992 ble vi etablert i Kristiansund, først i leiebolig, så i eget hus i Oladalen på Frei. Her fikk pappa det akkurat som han ville, kort vei til skog og fjell. Noe også hundene våre fikk glede av med daglige turer, og overnattingsturer så ofte det lot seg gjøre.

Pappa var en omgjengelig og engasjert mann. Han ble tidlig godt kjent med og en del av den harde kjerne i KNT, og deltok med stor glede og iver på mang en dugnad. Han var også med i både Rotary og Odd Fellow. Pappa og mamma fikk nye, gode venner gjennom turistforeninga og i gode naboer.

Den store drømmen om egen hytte ble endelig oppfylt. I Storlidalen på Oppdal ryddet han tomt og bygde hytta vår Fjeldro stort sett med egne hender. Fjeldro har siden vært, og vil alltid være vårt hjem. Det var der vi møttes og der vi fant den store roen. Pappa var den som ledet an og viste vei, han engasjerte seg lokalt i alt fra brøyting av veien til hyttefeltet til innleggelse av vann på alle hytter. Han hadde oppsyn med Gammelsætra og organiserte dugnaden både vår og høst.

De siste par årene jobbet pappa for seg selv som elektriker, og sørget for at det ble montert både utelys på låver og garasjer og el-bil- ladere. Pappa viste et stort engasjement og omtanke for omgivelsene, og stor var hans kjærlighet til sin familie og venner. Spesielt var forholdet mellom meg og ham. Han lært meg alt, men viktigst av alt evnen til å tilgi og å vise omtanke og forståelse selv når det så som mørkest ut. Han hadde en ukuelig tro på det gode i mennesket og var villig til å gå langt for å hjelpe andre. Hans store glede de siste 11 årene var barnebarnet Ravn. Bestefar sto som en bauta og stilte opp i tykt og tynt, og kjørte gladelig hele veien fra Kristiansund til Oslo for å kunne ta Ravn med på overnattingstur til en av markahyttene.

Pappa forlot oss så altfor brått, men han forlot oss med et smil om munnen og begge skoene på, som en ekte kavalerist. Det siste vi sa til hverandre var bare kjærlighet og gode ord. Nå må vi vandre videre uten ham, men hvor vi enn snur oss har vi hans støtte og føler han har tent lykter langs hele vår vei.»

Toril fra Dugnadsgjengen var deretter framme ved båren. Hun ønsket å takke for alle de fine turene de har vært på sammen. De har bygd stier og varder og vært på flere merketurer. Både hun og dugnadsgjengen sitter igjen med mange gode minner.

Vakre blomster omkranset båren. Prest Skaret leste opp disse hilsningene. Deretter ble «Den finast eg veit» med Hellbillies spilt. Prest Skaret leste bibelteksten før «Bred dine vida vingar» ble fremført av saksofonist Ellingsen. Etter presten hadde holdt andakt og jordpåkastelse, sang de sørgende «Alltid freidig». Båren ble ført ut av kirken til «Amazing Grace» vakkert spilt av Ellingsen på saksofon.

Kistepynt fra Vera, Erik, Ravn. Krans fra Anne og Steinar med familie. Bårestykke fra Jon Michael. Bårestykke fra familiene Moen og Guldbrandsen. Bårestykke fra alle oss på Rock In. Bårestykke fra Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Bårestykke fra Gapahuk-gjengen. Bårestykke fra hyttenaboene i Åmillom. Bårebukett fra Ole, Christian, Anders, Tom, Vivian, Hugo. Bårebukett fra Arne og Bente. Bårebukett fra Toril og Egil, Anne. Bårebukett fra Tomas, Ingvil, Håvard, Sofia, Øystein, Wesley og Torbjørn.

Familien ønsket å hedre Kjell sitt minne ved å gi en minnegave til Kreftforeningen.

Fred over Kjell Fjeldstad sitt minne.

Se dødsannonsene i TK