7. januar ble Karstein Bjarne Skaget stedt til hvile fra Kirkelandet kirke med sin familie og nærmeste samlet til avskjed. «Har du fyr» fremført av organist Rune Tylden og solist Cathrine B. Haukenes, innledet sørgehøytideligheten. Forsamlingen sang så «Å leva, det er å elska». Familien hadde selv skrevet minnetalen som ble lest av forrettende prest Sindre Stabell Kulø:

«Minneord til en hedersmann: Karstein Skaget ble født 14. juni 1938 på Steinsøysund på Smøla. Han var yngst av fire søsken, og den sist gjenlevende. Han vokste ikke opp i et liv i luksus, men i et hjem fullt av omsorg, raushet, politiske diskusjoner og stor åpenhet. Han hadde et godt forhold til sine foreldre og sine søsken: Oddlaug, Knut og Jørgen.

Karstein reiste ut som førstereisgutt da han var 14 år, det ble noen år til sjøs først i nærområdet og senere også utenlands. Det var en brutal start på voksenlivet, men han likte godt å se nye plasser og bli kjent med nye mennesker. Før han var 20 år begynte han som læregutt i avis, først i Romsdalsposten og senere i Tidens Krav hvor han jobbet i nesten 40 år. Han fikk fagbrev som reprotekniker, og han trivdes og var veldig stolt av jobben sin. Nøyaktighet og engasjement var alltid i fokus. Han var fagforeningsleder og verneombud i mange år, og det ble sagt han ikke ga seg lett, og at mange har nytt godt av hans omsorg og rettferdighetssans. Mange fikk tillit til Karstein. Han var ikke redd for å stå på krava og ta en diskusjon, men humoren og latteren aldri var langt unna.

Han møtte Sonja da de var 18 år, og det var stor kjærlighet og omsorg for hverandre hele tiden. De var forelsket hele livet noe som var synlig for alle rundt dem, og var et par som utfylte hverandre. De fikk to døtre, Anita i 1959 og Karin født i 1964. Pappa og mamma var likestilte i oppdragelsen. Det var uvanlig at fedre trillet med barna, men det ga han blaffen i. Selvsagt skulle han trille rundt med jentene. Han var en moderne mann som var forut for sin tid mht likestilling og samfunnsutvikling.

Da Sonja døde i 2008 var dette et hardt slag, men heldigvis valgte han å leve livet så godt han kunne også etter dette. Han gikk på gammeldans, og var aktiv i Nye Venners Klubb og fikk nye bekjentskaper. Han var i tillegg opptatt av å holde seg i form, både mentalt og fysisk.

Anita og Karin føler takknemlighet over å få ha hatt en så snill, omsorgsfull, raus, kunnskapsrik og unik pappa. Pappa var en bauta for døtrene, både i medgang og motgang. Han stilte alltid opp, var en veldig god støttespiller, samtalepartner og rådgiver lenge etter at de ble voksne. Men det som står fram er kjærligheten og omsorgen som både barnebarn, svigersønner, onkelbarn, søsken, venner, kolleger og barn i nabolaget for å nevne noen, har nytt godt av. Det er godt å vite at svigersønnene ble tatt imot som om de var hans egne sønner.

Som stolt morfar for fire barnebarn fikk både Karl-Erik, Vidar, Fredrik og Anna et spesielt forhold til sin morfar som de har med seg videre i livet. Da barnebarna var små ble det skrevet «turnus» over hvem som skulle overnatte til mormor og morfar, alle barnebarna hadde et ekstra hjem i Fløyveien. De ble overøst av kjærlighet, mye humor, latter, dansing på føttene og oppfølging både med skole og fritidsaktiviteter. Ettersom barnebarna ble større ble morfar også en sparringspartner mht politikk, litteratur, historie, fotball og ikke minst eksistensielle spørsmål. Hvis det ble uenigheter var han snar til å rydde opp i dette, og gjerne be om unnskyldning hvis noen hadde blitt såret. Før google og internett var det til pappa/morfar vi ringte hvis vi stod fast; han var som et levende leksikon. Han har vært fast sjåfør for alle, det er ikke få mil som er blitt tilbakelagt som privatsjåfør Han gjorde ALT for barn og barnebarn, han sa aldri nei!

Han var så stolt av alle barnebarna. Han fikk oppleve å bli oldefar for lille Erik i 2021, noe han var svært stolt over. Ansiktet hans lyste opp når han fikk holde ham, eller møte ham på facetime.

De siste to årene bodde han på sykehjem etter han ble syk høsten 2019. Han syntes det å bli avhengig av hjelp var vanskelig, men fikk det siste året heldigvis enerom ved Barmannhaugen sykehjem. Karstein døde etter akutt sykdom, på Kristiansund Sykehus 28. desember med Anita og Karin til stede.

Deretter leste prest Kulø diktet «Et siste farvel» av Inger, på vegne av Anita og Karin.

Karstein sine barnebarn la hver sin rose på båren, prest Kulø leste opp hilsningene på de vakre blomstene som omkranset båren.

Solist Haukenes sang vakkert «Fordi eg elskar deg» akkompagnert av Tylden på flygel. Prest Kulø leste bibelteksten, før de sørgende fikk høre solisten synge «De nære ting». Etter at presten hadde holdt andakt og jordpåkastelse, ble «Fager kveldsol smiler» sunget i fellesskap. Til sist spilte organisten «Amazing Grace».

Kistepynt fra Anita og Karl, Karin og Paal. Blomsterhjerte fra Vidar og Malin, Karl-Erik og Gry. Bårestykke fra Fredrik og Ida, Anna og Nicklas, Erik. Bårestykke fra Rigmor og Torger, John Kristian og Evy, Helene og Vincent. Bårebukett fra Vibeke med familie. Bårebukett fra Ann og Øivind.

Familien ønsket å takke Barmanhaugen 2. etg for god pleie og omsorg ved å gi de en minnegave.

Fred over Karstein Bjarne Skaget sitt minne.

Se dødsannonsene i TK her: