Kampen for føden angår oss alle

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Slaget står i Kristiansund. Kampen handler om å beholde fødeavdelingen i denne kystbyen, men den handler også om definisjonen av hva trygg fødselsomsorg er. Det som skjer nå, vil legge føringer for fremtidens svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Barselopprøret mener at det er all grunn til å være bekymret.

Hva er definisjonen på en «trygg fødselsomsorg»?

Etter en lang kamp virker det som at Helse Møre og Romsdal har bestemt seg for at fødeavdelingen i Kristiansund ikke gjenåpnes. De påstår at en sentralisering av fødetilbudet er faglig forsvarlig og vil gi et tryggere fødetilbud. Men hva er egentlig trygg fødselsomsorg?

Dette er et sentralt spørsmål som ikke kommer frem i debatten. Det mangler en ordentlig definisjon og redegjørelse for hvilke kriterier man må ta hensyn til når man skal vurdere et fødetilbud som trygt. Slik vi opplever debatten, er det hovedsakelig lav spedbarn- og mødredødelighet man snakker om når man diskuterer trygghet.

Vi mener at en slik definisjon ikke er korrekt av flere grunner. Forskning viser at opplevd trygghet påvirker fødselsforløpet rent medisinsk, og det har stor betydning for kvinnens helse etter fødsel. Dette vet Verdens helseorganisasjon, og derfor slår de fast at kvinners opplevelse av fødselen er like viktig som den medisinske fødselshjelpen hun får.

I tillegg til dette skal alle helsetjenester i Norge utformes med brukermedvirkning. Det er ekstra viktig i fødselsomsorgen fordi det påvirker fødselsforløpet og mors helse. Når Helse Møre og Romsdal opererer med en så smal definisjon av trygghet, er det i strid med lovverket, forskningen og kvinners uttalte ønsker slik de blant annet kommet til uttrykk gjennom den store folkebevegelsen som Bunadsgeriljaen er.

Vi mener at det ikke er mulig å ha en ordentlig debatt om fremtiden til fødeavdelingen i Kristiansund uten en større bevissthet rundt hva trygg fødselsomsorg egentlig er. Hvis man hadde vurdert nedleggingen av fødeavdelingen i Kristiansund med en videre definisjon av trygg fødselsomsorg, er det fullt mulig at man ville kommet til en annen konklusjon.

Gir Helse Møre og Romsdal oss et tryggere tilbud?

Selv om man skulle holde seg til en smal definisjon av trygg fødselsomsorg, er det store problemer ved fødetilbudet som Helse Møre og Romsdal skisserer. Det absurde i situasjonen er at de hevder at de sikrer kvinner en tryggere fødselsomsorg ved å sentralisere tilbudet, samtidig som de øker risikoen for liv og helse for kvinner og barn gjennom å forlenge reiseveien.

Administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal innrømmer at lang reisevei er problematisk, men pynter på situasjonen ved å legge frem en rekke såkalte «risikoreduserende tiltak». De skal tilby følgetjeneste, dekke hotellkostnader for kvinner slik at de kan vente på fødselen i nærheten av fødestedet og gi en ekstra ultralydundersøkelse for kvinner med mer enn 90 minutters reisevei. Dette skal gjøres for å «planlegge for en trygg fødsel».

Kampen for føden i Kristiansund handler ikke bare om å videreføre en lokal fødeavdeling. Den handler også om hvilke prinsipper som skal være førende for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Derfor må vi bry oss om det som skjer på Nordmøre. Kampen for føden angår oss alle.
Aïda Leistad Thomassen og Cecilia Ingulstad

Vi lurer på om de har gjennomført en kost/nytteundersøkelse av de ovennevnte tiltakene. Det er ikke uproblematisk at en kvinne skal være alene på hotell i den viktige tiden før fødsel, langt fra familie og eventuelle andre barn. Vi forstår heller ikke hvordan en ekstra ultralydundersøkelse skal gjøre fødselen tryggere. Følgetjenesten slik den fungerer i dag, veier heller ikke opp for lang reisevei.

Her bruker administrerende direktør sin medisinske tyngde for å legitimere en rekke tiltak med tvilsom effekt og hvor kostnadene, både økonomisk og for kvinnene, er ukjente. Resultatet er at de tilbyr en falsk trygghet som det ser ut som politikere og store deler av samfunnet aksepterer.

Fødselsomsorgen må være basert på forskning, klinisk erfaring og brukererfaring

Helseministeren ønsker ikke å gripe inn i saken og utfordre helseforetaket verken når det gjelder definisjonen av trygghet eller grunnlaget for beslutningene som tas i Kristiansund. Dermed er hun den neste i en lang rekke helseministre som gjemmer seg bak helseforetakene og tillater at helsebyråkrater kontrollerer utviklingen av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen uten demokratisk styring.

Kampen for føden i Kristiansund handler ikke bare om å videreføre en lokal fødeavdeling. Den handler også om hvilke prinsipper som skal være førende for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Derfor må vi bry oss om det som skjer på Nordmøre. Kampen for føden angår oss alle.