Gå til sidens hovedinnhold

Jordklodens utstråling regulerer klimaet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Enorme kostnader til klimatiltak bevilges årlig uten at realitetene i saken, og konsekvensene for samfunnet blir vurdert. Har våre politikere virkelig tenkt over fysikken bak alle de kostbare tiltak de setter i gang, hva med naturens reguleringsevne?

Solens innstråling

Sola er vår store energikilde, den gir oss både lys og varme, begge deler nødvendig for vår trivsel og plantevekst både på land og i hav. Solens innstråling til toppen av atmosfæren tilsvarer en 27 kW varmeovn i en 20 ㎡ stor stue (tenk på varmeovnen i din stue).

Innstrålingen varierer litt, bl. a. solflekkenes 11 års periode og avstand fra kloden til solen varierer med forskjellige tidsperioder. Dette er medvirkende årsaker til at innstrålingen siste 200 år har svingt mellom 1357 – 1363 W/㎡ (± 0,22 %) ytterst i atmosfæren.

Den sterke innstrålingen hadde gitt oss et u-utholdelig varmt klima, hadde det ikke vært for en svært viktig funksjon:

Klodens utstråling

Uten denne utstrålingen til det kalde universet hadde vi “kokt” for lenge siden. Alt vann hadde fordampet, det har ikke vært noe hav, is eller snø, det hadde ikke vært mennesker på kloden.

Bortsett fra utstrålingen, er kloden fullstendig termisk isolert i universet, mye bedre enn annen kjent isolering, og veldig mye bedre enn i våre hus.

Les også

Fortsatt klimakrise?

Hvor blir det av klimakrisen?

Utstrålingen styres av temperaturforskjellen mellom kloden og det kalde universet på 2,7 K.

(K (Kelvin) er en temperaturskala som starter på det absolutte null-punkt 0 K = ÷273,15 °C).

Utstrålingen regulerer klodens temperatur

Dette strider mot rådende oppfatning at det er CO2, og delvis solens utstråling, som styrer klodens temperatur, men ingen av disse har reguleringsevne, bare utstrålingen har det. Solens utstråling er helt uavhengig av forholdene på kloden, vi kan ikke styre solen.

Litt forenklet kan dette sammenliknes med at solen er varmeovnen (innstrålingen) i rommet, og står fast på en alt for høy effekt, vi må åpne vinduet for å regulere temperaturen. Utstrålingen er den funksjon som regulerer klodens middeltemperatur over tid, ingenting annet.

Klodens utstråling er den eneste fysiske komponenten som har denne evnen: høyere temperatur gir mer utstråling, og temperaturen vil etter hvert synke. Motsatt ved synkende temperatur.

(Utstrålingen er gitt av Stefan-Boltzmanns lov, der temperaturforskjell, klode – univers, i 4. potens er den viktigste faktoren).

Variasjon

Temperatur har siste 2 000 år variert ± 0,8 °, som gir ± 0,28 % variasjon når klodens temperatur er ca. 288 K (15 °C), en utrulig god regulering over lang tid.

Utstrålingen er mer enn tilstrekkelig til å regulere ut variasjoner i innstrålingen, kloden kommer aldri til å koke. Varme og kalde perioder (istider) vil komme og gå, temperaturen vil fortsette å svinge og klimaet vil variere som det har gjort i millioner av år.

Innstråling påvirkes av flere faktorer på sin vei gjennom atmosfæren, skyer er den langt viktigste. Store vulkanutbrudd har tidvis hatt betydelig virkning på vår bakketemperatur over flere år.

Sammen med andre gasser og støv har atmosfærens CO2-innhold betydning for klodens bakketemperatur, men CO2 er ingen energikilde eller -bærer, og alt for lite masse til å ha betydning for lagring av energi, noe havet har i stor grad. Det tar lang tid før en endring i innstrålingen endrer havets temperatur. Klodens bakketemperatur kan være ganske konstant selv om innstrålingen varierer, havets temperatur er en viktig komponent for stabilisering av klodens klima.

Kommentarer til denne saken