Gå til sidens hovedinnhold

– Jeg skriver dette fordi jeg er glad i byen min og jeg er redd at jeg en dag våkner opp til en voldsom bebyggelse midt i hjertet av Kristiansund

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innspill vedrørende det visuelle uttrykket når det gjelder vår «nye bydel».

Jeg begynner med å sitere Camilla Moneta, arkitekt MNAL og fagsjef Norske arkitekters landsforbund:

«God arkitektur kan forstås som en vellykket komposisjon av både det visuelle, funksjonelle og tekniske. Selv om smaken er subjektiv, vet vi om en del faktorer som vi uavhengig av tid og sted har en tendens til å bli glade i: nærhet til natur og gode uteområder der vi kan føle oss trygge og stimulerte, fasader som et utformet som åpne og inviterende og at det vi opplever nær oss har en menneskelig skala. Vi liker at stedets egenart blir tatt hensyn til; vi verdsetter at sollys slipper til; at det er variasjon, men ikke kaos; at materialene er solide og vil se pene ut over tid, og at alt er satt sammen på en måte som tåler at tiden går.»

Dette «vinnerutkastet» til Pir II Arkitekter av Devoldholmen/Campus synes jeg er en dyktig utført. Den er god fordi den gir inntrykk av å være en noe «lett og luftig» bebyggelse.

Illustrasjon har med et flott uteområde med trapp ned til sjøen trær/beplantning, en skulptur, båter og enkle, harmoniske bygg med god fargesetting. Det jeg liker best er linjen fra sjøen via trappen, den åpne plassen og videre gjennom det «minste» bygget; det tilfører bygningsmassen noe ekstra og er noe nytt i Kristiansund. Det jeg liker dårligst er at det aller høyeste bygget er plassert helt ut på havna der det ruver i front.

Kommer vi derimot over til illustrasjon 2, så synes jeg arkitekten har begynt å miste grepet.

Muligens er Ill.1. en illusjon, i så fall begynner jeg å bli desillusjonert når jeg ser ill. 2. som er et videre steg i prosessen mot endelig utforming av området.

Hva har skjedd?

Jo, det har skjedd en fortetning i bygningsmassen, antallet farger har økt og de har blitt mer mettet og skarpere; dette, sammen med vindusflater i mange former og størrelser (urytmisk) gjør uttrykket noe kaotisk. Vi får derfor mye mer påtrengende, slitsomme og til dels uharmoniske fasader. Det foregår rett og slett altfor mye i «flaten». Så hva med å lette opp litt med noen enklere fasader innimellom; glatte, enkle flater så vi får pustet litt på. Det blir som å betrakte kunst, bare i en mye større dimensjon, man må ha noen områder der øyet kan hvile seg litt.

Les også

Hvem skal drive byutvikling på Devoldholmen?

Når det gjelder fargepaletten på byggene så etterleves jo fargene til den polykrome by (rent bortsett fra rosa som ikke finnes der). Jeg skulle ønsket at fargen grå også fikk være med i paletten da den vil være med på å roe det hele litt ned; det er svært viktig for en farge hvilken annen farge den står sammen med. Husk vi har grå skifertak i hele sentrum og vårt rådhus er også grått så grå er ikke en fy-farge, den må bare ikke får overtaket.

Les også

Pent og trygt

Les også

Solskjær på sokkel når Campus åpner dørene

For å være i Kristiansund så blir dette en stor og høy bygningsmasse med et snitt på 6 etasjer og med det høyeste bygget på hele 9 etasjer plassert i front. Et bygg som totalt vil dominere havnefronten med sin voldsomme høyde (på høyde med Rica-bygget) rett opp fra sjøfronten. Og hva med å løsrive de to fremste byggene litt fra hverandre, med «luft», med glass, med gangbroer, hva som helst i stedet. De to massive byggene der fram på kaikanten blir for framtunge; for meg blir det hele bare «too much».

Jeg skriver dette fordi jeg er glad i byen «min» og jeg er redd at jeg en dag våkner opp til en voldsom bebyggelse midt i hjertet av Kristiansund; en bebyggelse som skriker og roper «se på meg» med sine prangende fasader og til dels voldsomme høyde. Ikke fordi den er noe nytt, et barn av sin tid, men fordi den rett og slett ikke harmonerer med de mer enkle og nedtonede omgivelsene i gjenreisningsbyen.

Kommentarer til denne saken