I dag tidlig lyste følgende setning mot meg i nettutgaven til Tidens Krav: «direkte feigt av Ap» Uttalt av Senterpartiet sin leder Steinar Høgsve. Jeg vil her forsøke å rydde litt og forklare Kristiansund Arbeiderparti sitt ståsted i en sak som i liten eller ingen grad handler om oss, vår politikk eller våre bystyrerepresentanter.

Det å uttale seg i en vanskelig situasjon, til venner som ikke er ment verken for flere, eller langt mindre ment for mediene, tror jeg vi alle har gjort. Dette var en slik situasjon. Hvor varaordføreren var oppriktig lei seg og skuffet over å bli vraket i eget parti og gir uttrykk for det i lite diplomatiske ordelag. Her med det forbeholdet om at jeg verken har hørt opptaket eller vært til stede, men kun lest det Tidens Krav skrev i sin artikkel.

Og husk. Dette ble ikke uttalt i et møte. Ikke uttalt til noen journalist, men sagt i det som var ment som en privat samtale politikere/kollegaer/venner mellom.

Jeg forstår at dette er belastende både for den politikeren som blir hengt ut i avisen, altså Berit Frey og de som ble nevnt i samtalen. Slike saker er vonde.

Jeg som menneske har medfølelse med hun som ble kastet av eget parti. Og jeg har medfølelse med de som ble nevnt i samtalen og føler seg mobbet/såret. Alle anerkjenner Sp rett til å velge egne tillitsvalgte, og mange forstår nok at man bli såret og skuffet i en situasjon når man blir valgt bort.

Men saken dreier seg ikke om dette. Gruppeleder i Ap Berit Tønnesen sitt spørsmål til ordfører etterlyste tiltak for å hindre at streaming av politiske møter gjøres når møtet ikke er satt – slik som i dette tilfellet. Det handlet også om de prinsipielle sidene, som konsekvenser dette får, der et lydopptak sendes til mediene, og de som er til stede og som er tema i en slik samtale, omtales med sitat og navn i regionens avis. Dette er sakens kjerne, ikke hva som ble sagt, eller hvem som deltok i samtalen.

Og til Steinar Høgsve. Vi i Arbeiderpartiet er ikke en del av Senterpartiets egne prosesser, og konsekvenser dette har medført for deres del. Dette berører ikke vår felles politiske avtale. Vi anser dette først og fremst som en vond sak mellom mennesker, internt i Senterpartiet, som i dette tilfellet er kringkastet av byens avis. Utover dette ønsker vi ikke å røre i denne gryten. For egen del er jeg mye mer opptatt av at folk har det bra enn å rase i mediene.

Avtalen som er gjort mellom Arbeiderpartiet og Sp er tydelig. Arbeiderpartiet skal ha ordfører. Sp varaordfører. Noe som er fulgt opp. Og disse velges for fire år. Avtalen vil uansett ikke stå over kommuneloven. Det forholder vi oss til. Ingen medlemmer i kommunestyret kan kreve nytt valg verken av ordfører eller varaordfører. Kommuneloven setter en stopper for det.

Berit Frey er i resten av kommunestyreperioden ansett som politisk uavhengig. Frey har valgt å bli medlem i AP, men møter ikke i Arbeiderpartiets gruppemøter, eller deltar på annen måte i arbeiderpartiets politiske arbeide.

Det er fritt opp til alle å melde seg inn i et politisk parti. Berit Frey kunne også blitt medlem av f.eks. et av opposisjonspartiene, uten at AP/SP av den grunn kunne kreve at Frey går ut av sitt verv.

Hvis noen skal ha kritikk i denne saken så er det mediene. Når Tidens Krav velger å gjengi en samtale som åpenbart er privat og som åpenbart ikke er ment for deres ører så mener jeg at de hopper bukk over både etiske refleksjoner og medmenneskelighet. Det at en person er såret og skuffet og sier noe krast i en slik situasjon er forståelig og burde ikke blitt hengt ut i mediene. Det er hensynsløst. Jeg antar at til og med at TKs journalister sier ting seg imellom som ikke egner seg på trykk i avisa.

Det er også spesielt å oppleve at Tidens Krav sender lydopptaket ut av sine lokaler, for å få det vasket for støy. Da det opprinnelige opptaket hadde dårlig lydkvalitet. Mitt spørsmål til journalist Arild Myhre er om dette framover blir metoden som journalist. Må vi nå begynne å se oss over skulderen når vi snakker privat. I redsel over at journalister lytter og kringkaster det de hører? Det er vel nettopp slike ting som gjør det vanskelig å rekruttere til politikken. Og hvordan blir forholdet mellom journalister og politikere. Det vil bli slutt på at vi kan drøfte ting som ikke skal i avisa, og mediene mister en viktig dimensjon for å få innblikk og forståelse for politiske prosesser. Det blir et tap for den som sitter i andre enden, nemlig leseren. Men det er kanskje ikke så viktig, så lenge man får sine klikk på artiklene som publiseres.