Jakten på glemte helter

NIVO i Møre og Romsdal fortsetter letingen etter veteraner som fortjener medalje for sin deltakelse i internasjonale operasjoner. (Foto; Aftenposten / NTB scanpix)

NIVO i Møre og Romsdal fortsetter letingen etter veteraner som fortjener medalje for sin deltakelse i internasjonale operasjoner. (Foto; Aftenposten / NTB scanpix) Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I dagens samfunn er det mange helter som fortjener mer enn lovord for sine handlinger. Foruten hverdagshelten, har vi de siste seks månedene sett hvordan mennesker i kraft av jobben sin står på for å hjelpe andre under denne pandemien. Mange fortjener en æresbevisning for sin innsats, ikke minst de i helsevesenet.

I 2015 lanserte daværende forsvarsminister Ine Søreide Eriksen «Glemte helter-prosjektet» i Forsvarsdepartementet. Det ble dessverre ingen nye dekorasjoner som følge av denne kampanjen.

Dekorasjon er en fellesbetegnelse for ordener og medaljer som honnør for personlig innsats eller deltagelse i forskjellige oppdrag for landet. Krigsdekorasjoner gis som anerkjennelse for tapperhet og lederskap ut over det som kan forventes og kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile.

I alt 150 nordmenn er tildelt Krigskorset med sverd for innsats under andre verdenskrig.

Nær 800 har mottatt St. Olavsmedaljen med eikegren og mer enn 100.000 personer har fått Deltagermedaljen for innsats under krigen 1940-45, det vil si i kampene i Norge i 1940, tjeneste i Norges styrker i utlandet eller i Hjemmestyrkene.

I 2016 ble det tildelt 24 Deltagermedaljer etter 2. Verdenskrig, i 2017 var antallet 17 og i 2018 var kun 2 stk.

Medaljen tildeles militært eller sivilt personell som deltok aktivt for Norge under andre verdenskrig og ble påbegynt i 1945 inntil opphold i 1950-årene. Siden det ikke har var mulig for myndighetene å vite hvem som var kvalifisert til å motta Deltagermedaljen, måtte hver enkelt som mente seg kvalifisert sende inn et søknadsskjema og opplegget førte til at mange vegret seg for å fremme seg selv eller andre til utmerkelse.

I utgangspunktet skulle Deltagermedaljen ikke tildeles handelsflåtens personell. Men i 1979 ble beslutningen omgjort på bakgrunn av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. Tildelingskriteriene ble i denne sammenheng endret slik at fire måneders tjeneste på skip disponert av Nortraship kvalifiserte til medalje.

Fra 1981 ble det gjenopptatt å gjelde for de som tjenestegjorde i det norske sjøforsvaret under andre verdenskrig. Sakene ble vurdert av Krigsdekorasjonsrådet og resulterte i nye tildelinger av Deltagermedaljen.

NVIO på Nordmøre og Romsdal har de siste fem årene vært med å spore opp ca. 70 veteraner som har fått sin påskjønnelse etter tjeneste for landet. Alt fra Deltagermedaljen etter 2. Verdenskrig, Tysklandsbrigaden eller medaljen fra forskjellige Internasjonale operasjoner.

Sitat: «En nasjon velger å dekorere dem som har utført ting som man setter pris på og som samfunnet oppfatter som prisverdig. Denne type prosjekter har egentlig aldri noen slutt. Man må gjenopprette urett underveis, når man oppdager den. Når ikke alle kan ytes rettferdighet, kan vi heller ikke gjøre det for noen».

Lars Borgersrud til Aftenposten i 2017.

NVIO «jakter» nå de siste heltene fra perioden 1940 og som til i dag har deltatt, nasjonalt eller internasjonalt, sivilt eller militært og som ikke har fått sin påskjønnelse for dette. Vi ønsker spesielt de fra 1940- og 50-tallet, slik at vi kan bidra til en rask behandling hos Dekorasjonsrådet.

«Hensikten med å gi medaljer, stjerner og bånd er å gi stolthet og glede til de som har fortjent det. Samtidig er en utmerkelse noe som ikke alle har.»

Statsminister Winston Churchill, mars 1944

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags