Ingen selvfølge med avfallsanlegg på Batnfjordsøra

Øyvind Silset er ikke fornøyd med utviklingen av sentrumsområdene i Batnfjorden.

Øyvind Silset er ikke fornøyd med utviklingen av sentrumsområdene i Batnfjorden.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Alt annet enn å få stoppa/forsinka spredningen av koronaviruset er underordna i disse tider, likevel held formannskapet i Gjemnes sitt møte tirsdag 17. mars. Vi får bare håpe det er i god avstand til hverandre, kanskje via «streaming» eller annet, slik at også tilhørere får sin rettmessige orientering?

Formannskapet skal ta stilling til flere saker, og en av sakene har opptatt meg og naboer i noen måneder. Saken opptar, og ikke minst opprører for å bruke det rette ordet, også andre beboere i bygda lengre unna sentrum. Det dreier seg om sak 20/20: «Fremtidig plassering av miljøstasjon på Batnfjordsøra». RIR (Romsdalshalvøya renovasjonsselskap) har søkt om ny plassering av sin såkalte miljøstasjon, og det er et dobbelt så stort areal som dagens det er søkt om. Som kjent ligg dagens anlegg for avfallshåndteringen mellom Bunker Oil stasjonen og E 39.

Det ligg i tittelen på saken som om at det er en selvfølge at dette renovasjons-/avfallsanlegget, som er den mest beskrivende betegnelse på dette, skal ligge i det forholdsvis lille sentrumet som Batnfjordsøra er. Omtrent på samme tid som hovedanlegget for RIR i den ubebodde Årødalen planlegges som lukket anlegg, går altså selskapet ut og vil ha et åpent anlegg i bygde- og kommunesenteret Batnfjordsøra. Kan og opplyse om at det i Kristiansund er planlagt for, og skal bygges et fullstendig lukket anlegg.

Administrasjonen i Gjemnes har i saken ei forholdsvis enkel framstilling av tre alternativ som er:

Alternativ 1: Nåværende område ved Bunker Oil, som utvides.

Alternativ 2: Område på Øran øst mellom Sandlagerbygget og fhv. Landbrukssenteret (nå Eidsæter)

Alternativ 3: Område ved Lysfabrikken og trafo Istad kraft.

RIR foretrekker alt. 2 om det ikke lar seg gjøre å utvikle/utvide dagens plassering (alt.1). En jeg nylig møtte mente det var ei tragisk utvikling om det skulle bli enda mer av utendørs plassering av også containere, det var nok med sandlageret og annet rot utendørs på Batnfjordsøra, mente han.

Min aller første tanke da jeg ble klar over søknaden i høst var, at dette var rett og slett frekt! Anlegget i dag er synlig, men boliger ligger langt unna og anlegget er på ett plan. Kommer det i dobbel utstrekning og i to plan som det nå er ønsket, er det et hån mot alt som har med planlegging av et bygde-/kommunesenter å gjøre. I tillegg ligger boliger i områdene ved alt. 2 Øran øst mye nærmere evt. plassering der. «Velkomsten» for de som stadig går ned til verneområdene/sjøen blir drastisk forverret av dette alternativet, svært synlig, og ikke minst hørbart blir det fra flere boliger, særlig mot øst.

Engasjement

Gjennom tiden er det flere saker i kommunen jeg har engasjert meg i, og i dette tilfellet er det areal- og byggesaker jeg sikter til. Jeg skal ikke her nevne de engasjementene som gikk min veg, men vil heller tillate meg å nevne de kampene, for å bruke det rette ordet, som jeg tapte:

1) Jobba imot plassering av «kommunens største og styggeste bygg» (sandlageret) med utendørs annen lagring, helt ytterst mot verneområdet og sjøen.

2) Jobba imot midlertidige plasthaller som har blitt permanent.

3) Jobba imot den store fasadeendringen som flere 50-talls hus langs E-39 i sentrum fikk godkjent, enda bevaring var viktige moment i Miljøgateprosjektet.

4) Jobba imot salg av tomter på det samme industriområdet der det ennå er kun benytta til hobbybruk.

5) Jobba for å utforme fylkesveg 666 som et tilnærma miljøgateprosjekt fra Nåstadøren inn til sentrum, da nyvegen der kom i 1987-88. Vegløsningen jeg fikk med meg alle grunneiere/naboer på den gang, hadde spart avskjæring av hageareal fra boligeiendommene, og fått ned farta på kjøretøy. (Dette var flere år før miljøgateprosjektet kom).

Jeg tillater meg å være så frimodig å nevne dette, da jeg til tider kan bli temmelig frustrert over å oppleve at utviklingen i bygda går den feile vegen på mange områder.

Som engasjert i sentrumsutviklinga skrev jeg en protest til RIR sitt forslag om alternativ 2 den 24. november 2019, som jeg noen dager senere fikk skriftlig støtte på av beboerne i naboskapet, som nevnt også blir berørt om forslaget blir realisert.

Nettopp slik sak som må inngå i oppstartet kommunedelplan:

Ser at det i sakspremissene er få motforestillinger til plassering i bygdesenteret av et åpent avfallsanlegg. Derfor også opplever jeg fortida nærmest den absurde situasjonen, at mens jeg sitter midt oppe i ei idégruppe ifm. oppstart av kommunedelplan for Batnfjordsøra, som skal komme med forslag om å gjøre Batnfjordsøra mer attraktiv, må jeg faktisk samtidig kjempe mot den samme kommunen for å forsøke å stoppe et åpent avfallsanlegg. Dette i et område (alt.2) som mer og mer på sikt utvikles til attraktivt område for nettopp sentrumsutvikling. Det er faktisk ikke til å fatte. Derfor håper jeg og mine medstøttende virkelig at politikerne nå tar til fornuften og stopper denne raseringen av sentrumsarealene, som anleggelse av et åpent dobbelt så stort og i to plan avfallsanlegg er.

Forslag til vedtak:

De tre alternativene er på en kun enkel måte redegjort for i saken, og rådmannen åpner i sitt forslag til vedtak for at formannskapet kan vedta både at ett, to eller alle tre forslagene utredes videre.

Hvis ikke saken tas inn i vurderinger som må foretas ifm. arbeidet med kommunedelplanen, er det eneste fornuftige at alle de tre alternativene, og kanskje enda ett par til, utredes noe mer gjennomgående før evt. det bestemmes for hvilket alternativ reguleringsarbeid skal oppstartes, aller helst avslås. Ikke mange kilometerne fra sentrum har jeg nevnt et område som heller kunne vært omregulert til renovasjonsanlegg.

En kan egentlig miste håpet på at det blir en endring i synet på hva sentrumsarealene på Batnfjordsøra bør inneholde av bygg og anlegg, men en må bare ta opp kampen da. Som en kuriositet, men og tankevekker, nevnes at det var tre gårdbrukere samt mine foreldre som var de som måtte avgi grunn på Øran øst, som så vart regulert til Industri- og annet næringsformål. Dette var før den tid et eventyrlandskap som på indirekte måteble tvunget fra oss, for utvikling av bygde-/kommunesenteret.

Alle de som avga grunn hadde da tiltro til at arealene ble utnytta på fornuftig vis, og som etter kvart måtte skape flere arbeidsplasser i bygda. Håpet var og at områdene måtte få bygg og uteområder som ikke var skjemmende på noe vis, men var presentable og gjorde at også beboerne i bygda trivdes i områdene. Nettopp dette ville føre til at innbyggerne ville ha en viss stolthet for bygda, og det kunne på toppen medføre at folk også flyttet til bygda.

En på Facebook kommenterte RIR sitt forslag da jeg skrev om det, at dette var «Pesse i buksa-planlegging». Det syns jeg var en treffende betegnelse. Det har gjennom tiden sett ut som at det aller viktigste for kommunen er kun å få solgt tomtene, ikke hva som skulle/kunne blir det endelige resultatet. Det er en helt uholdbar politikk, særlig nå når «alle» går og venter på virkningene av at vi får et stort sykehus under 15 minutter fra oss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken