Ingen rettferdiggjøring av dagens husdyrhold

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.7. mai svarer Stein Brubæk i Møre- og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag på NOAHs innlegg om behovet for kjøttkutt av hensyn til dyrevelferd, klima, selvforsyningsgrad, natur og miljø. Brubæk mener tilsynelatende at innlegget har et ensidig fokus på klimagassutslippene fra jordbruket.

Det er flott at Småbrukarlaget jobber med matsuverenitet og agroøkologi. Det er allikevel vanskelig å forstå hvordan dette rettferdiggjør dagens husdyrhold i Norge. Vårt bidrag til å svekke bønders rettigheter i særlig Brasil er enormt, og vi bidrar ikke bare til betydelige klimagassutslipp gjennom vår import av fôrråvarer, men også landtyveri. Brubæk har nok misforstått argumentene i innlegget når han tror at NOAH tar til orde for kraftfôr og kyr på bås. Grunnlaget for alt av NOAHs arbeid er dyrs rettigheter og egenverdi, og vi mener at alle dyr har rett på utegang. Det intensive og industrielle systemet som har utviklet seg over tid, svekker ikke bare dyrevelferden, men også matsikkerheten, naturmangfoldet og miljøet, både lokalt og globalt. Men ja, det er også negativt for klimaet.

Landbruket må tåle å forandre seg

Landbrukets klimakur

Også landbruket må endre seg

Brubæk referer til Nordisk ministerråd sin rapport «Future Nordic Diets», og mener at denne har svar NOAH ikke liker å høre. Snarere tvert imot. Future Nordic Diets påpeker at vi i Norden kan fø 37 millioner mennesker om vi reduserer kjøttproduksjonen mellom 81-90%. Alle scenariene de legger frem innebærer også kjøttreduksjon i Norge. En annen omfattende og grundig forskningsrapport ble publisert i tidsskriftet Science i 2018. De to forskerne, fra hhv. avdeling for Zoologi ved Universitetet i Oxford og avdeling for agroøkologi og miljø ved instituttet Agroscope, tok utgangspunkt i 39.000 gårder og analyserte hele verdikjeden fra jord til bord. De så på alle miljøeffektene av matproduksjon, ikke bare klimagassutslipp, men også avrenning, forurensning, eutrofiering, bruk av vann, forsuring og arealbruk. Deres konklusjon var at «den verste» planteproduksjonen fortsatt var bedre enn «den beste» animalske. Deres tverrsektorielle og systemiske analyse er agroøkologisk i det at den veksler mellom å se på matsystemet som helhet og i deler. For agroøkologi er ikke bare en praksis og en bevegelse, det er også en vitenskap. I vitenskapelig forstand er den multidisiplinær, kvalitativ og holistisk, og er – som alle andre vitenskaper – preget av nyanser.

For å sikre økt selvforsyning i Norge trenger vi å få bukt med industriell produksjon av dyr. I 1975 advarte Småbrukarlaget i en orientering til Stortinget mot strukturrasjonalisering og størrelsesvekst i husdyrproduksjonen, og kalte allerede da kraftfôrkrevende produksjon for «fabrikkproduksjon». Siden den gang har kjøttproduksjonen fordoblet seg. For å sikre nok og næringsrik mat, så er kostholdsendring vekk fra kjøtt en forutsetning. Vi trenger økt produksjon av matvekster og en ny bureisningspolitikk for flere småskala grønprodusenter. Det burde Småbrukarlaget være med på.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken