Gå til sidens hovedinnhold

Ikke la fogderistrid gå i arv

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Den innsatsen kvinner gjorde for å drive slekter videre, var for alltid forbunnet med smerte og fare.»

I boken «Jordmor fra jorda» skildrer Edvard Hoem livet til hans farmor som gikk til Christiania for å lære å bli jordmor. Hoem har vist støtte til Bunadsgeriljaen, ikke for noe annet enn at geriljaen kjemper for et tryggere fødetilbud for alle kvinner. For en mann som skriver slik, vet hva kvinner har risikert til alle tider ved barnefødsler. Han vet hva trygghet betyr for de som skal føde.

Hjelset

«Hvorfor synes ikke folk her i Romsdal at det er bra at damene i Bunadsgeriljaen jobber for at de som bor på Tustna og Smøla skal få føde ungene sine trygt» spurte den vesle jenta moren sin etter at de traff to fra Bunadsgeriljaen utenfor gjerdet samme dag som statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen på Hjelset.

Etter at folket i Kristiansund hadde lagt ned folkets grunnstein, dro to fra geriljaen til Hjelset. De hadde med en plakat som var myntet på statsministeren. Målet var å få henne i tale. Hun traff Bunadsgeriljaen sist i forbindelse med en markering for Sandnessjøen sykehus i Helgeland i 2019.

Flere hadde møtt opp utenfor gjerdet for å se på nedleggelsen av grunnsteinen. Mange reagerte på at vi også sto der. De ble sinte og ropte til oss.

Jeg la merke til barna som var der sammen med familiene sine. Ungene vred på seg og forsøkte å se en annen vei. Tilbakemeldingene handlet om at vi, med vilje, hadde ført folk bak lyset ved å gi inntrykk av at vi bare jobbet for å beholde føden frem til SNR sto ferdig. De mente vi ikke respekterte en demokratisk avgjørelse, og vi ble konfrontert med historikken til sykehusstriden flere år før Bunadsgeriljaen startet.

Les også

Oppsiktsvekkende demokratiforståelse

Overrasket

Vi ble overrasket over dette sinnet, men kan til en viss grad forstå det. Folket i Romsdal frykter at sykehuset de lenge har ventet på, skal bli ytterligere forsinket. Sett fra deres ståsted var det nordmøringene som stanset planene om sykehus på Eikrem og fortsatte med ideen om et fellessykehus, men forkastet det da vi tapte lokaliseringen. Noe statsministeren bekreftet senere ved å kommentere senere til Romsdals Budstikke: «Jeg registrerer at noen er uenige i plasseringen av fellessykehuset.» Det er en gedigen misforståelse.

Nordmøringene unnet Molde et nytt sykehus. Men problemene oppsto da det på et styremøte ble vedtatt i 2010 at både føde- og barneavdelingen skulle samles på Eikrem. Det var derfor det ble stoppet av lokale politikere på Nordmøre. Men vedtaket om fellessykehus besto, og derfor besluttet de samme politikerne å kjempe for et fellessykehus, først midt mellom byene, så på Storbakken. Det siste ble til og med støttet av direktøren for helseforetaket.

Les også

Er alt tillatt nå for tiden? I ytringsfrihetens navn?

Ikke fellessykehus

Men folket i Kristiansund som sammen bar steinen opp til sykehuset, kjempet aldri for et fellessykehus. Ingen i Bunadsgeriljaen har støttet et fellessykehus, heller ikke da det skulle ligge på vår side av fjellet. Bunadsgeriljaens bud om omkamp handlet om hvorvidt det skal være et fellessykehus.

Da Bunadsgeriljaen ble stiftet i 2019, var det som en reaksjon på at fødeavdelingen skulle stenge på feil grunnlag. Flere av de ansatte var frustrerte. Noen sa at det føltes som om ledelsen bare venter på at feil ble begått. Noe som også skjedde. Feil skjer ved alle fødeavdelinger uten at de stenges for det.

Nå er datoen kommet for gjenåpning og flere er rekruttert. Men folket tviler på om det finnes vilje til å åpne føden igjen. Det snakkes enda om forbehold. De nye ansatte har alle søkt seg til fødeavdelingen i Kristiansund. Nå er det Molde som trenger gynekologer for Helseforetaket Møre og Romsdal vil ikke jobbe med vikarer. Da holder de heller en avdeling stengt.

Les også

– Ble helt feil for meg å dra til Hjelset

Nesten på slump

Bunadsgeriljaen ble til nesten over natten, nesten ved en tilfeldighet. Nesten på slump. Å kritisere er absolutt på sin plass. Jeg hadde i hvert fall aldri gjort dette før. Vi gjorde alle klar over vår plan I alle møter fra begynnelsen av, at vi kjempet for føden for alltid, men at vi måtte kjempe for å holde den i drift. Ha delmål. Snakke fra hjertet, men likevel være strategisk. Vi tenkte det var best å spise elefanten bit for bit.

Er lokaliseringen på Hjelset det beste for romsdalingene? Analyser viser at det beste er ett akuttsykehus i hver by. Vi hadde håpet at kvinnfolk ville bidra til å legge fogderistriden død da de fleste kvinner forstår at vi ønsker å beholde fødeavdelingen vår for alltid.

Nå har de begynt å bygge et nytt sykehuset som ingen vet verken kostnadene av eller innholdet i. Det er heller ingen heldig situasjon å pendle mellom poliklinikk, følgetjeneste og jobb i Molde når man bor i Kristiansund.

Bevaringsstein

Vi la ned en bevaringsstein for vårt lokalsykehus som en symbolsk handling. Vi er et folk i sorg. Det har foregått et maktspill i kulissene og folket har lidd på begge sider av fjellet. Å forenes over et fellessykehus vil være umulig i vår generasjon. Men håpet er at kloke forfattere og barna skal vise vei mot forsoning.

Da vi ventet på statsministeren, ble vi skremt av en bil som kjørte fort og alt for nært der vi sto. En ung gutt syklet bort til oss og spurte om det gikk bra. Så spurte han hva som sto på plakaten vår. «Ikkje rør fødeavdelingen vår,» svarte vi. Da sa gutten: «E dere her fordi den e stengt?»

Akkurat da sveivet statsministeren ned bilvinduet og ropte til oss i forbifarten at hun hadde sett oss.

Les også

– Et skjebnevalg for sykehuset

Fødeavdeling i hver by

Bunadsgeriljaen er en forening for fødekvinner over hele landet. Vi mener det beste for folket i vår region er å opprettholde en fødeavdeling i hver by. Derfor vil vi forsøke å hjelpe Molde fødeavdeling med rekruttering av gynekologer med spleis til et stipend.

Uansett hva som bygges på Hjelset, vil vi i Bunadsgeriljaen fortsette å kjempe for at vår fødeavdeling skal bestå for bestandig. Føden skal gjenåpne, og vi vil jobbe for en fødeavdeling i hver by.

Med forfatteren Hoem i hjertet og jordmor fra jorda, og de nyfødte trygt på mors bryst nær der mor bor.

Les også

Kritiserte ordføreren for Hjelset-valget: – Nå er det nok

Kommentarer til denne saken