I forbindelse med møtet mellom den norske og russiske utenriksministeren nylig, ble det i pressen poengtert at anneksjonen av Krim i 2014 var starten på et kjøligere forhold mellom Russland og Vesten. Men andre svært kritikkverdige aksjoner har tydeligvis gått i glemmeboka:

• I Moldova har Russland – med militærmakt - sørget for at enklaven Transnistria – er utenfor sentralregjeringens kontroll til tross for lovnader om russisk militær tilbaketrekning på et OSSE-møte så tidlig som i 1999.

• Etter femdagerskrigen mot Georgia i august 2008 anerkjente Russland utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige «stater» - i dag kun anerkjent av en håndfull andre land. Selvstendigheten er det så som så med. Områdene er i dag de facto en del av Den russiske føderasjonen.

• Og ikke minst så fortsetter krigen mot Ukraina i Donbass hvor opprørerne - etter mitt skjønn ikke separatistene - støttes militært, økonomisk og politisk av Russland. Uten aktiv russisk støtte i form av våpen, ammunisjon og «frivillige» hadde nok disse områdene for lengst vært under sentralregjeringens kontroll.