Det er veldig mye vi mennesker med rette kan bekymre oss for om dagen. For meg er det nå hvordan lokale politikere i mindre kommuner ukritisk velger si ja til å ødelegge vår felles natur bit for bit som bekymrer meg mest. Jeg er i dag pensjonist og har bodd det meste av livet i Trondheim, men med røtter her på vakre Nordmøre. Alle ferier er tilbragt på Tustna i Aure kommune. Vokst opp med besteforeldre og foreldre som viste meg hvordan ta vare på naturen. I dag vet jeg veldig godt hva en uberørt natur betyr og ennå mer hva den vil bety for de kommende generasjoner.

Hvordan er det mulig?

Jeg mangler fagkompetansen, men følger med på hva forskere og fagfolk sier om fremtiden vår. FNs bærekraftsmål er en felles forpliktende arbeidsplan for landene som blant annet skal fremme en bærekraftig utvikling. Den har som mål å stanse og reversere forringelse av leveområder på land og i vann samt tap av artsmangfoldet i naturen. I 2022 kom miljøminister Espen Barth Eide hjem med en ny signert avtale i regi FN som innebærer at vi nå skal begynne å reparere allerede ødelagt natur.

Likevel fortsetter lokale politikere ukritisk å rope hurra og ja til varig ødeleggende utbyggingsplaner som på Stavneset, Bolgneset og Hyttneset h.h.v Averøy, Kristiansund og Tustna i Aure. Hvordan er dette mulig med etter hvert så mye kjent kunnskap om skadevirkninger som følger og på toppen aldri lar seg reparere.

Naturperle

Den urørte naturperlen Stavneset skal forvandles til et industriområde med varig ødelagte landområder og sjøbunn. Det samme med Bolgneset hvor kommunen igjen vender blikket bort fra ivaretakelse av natur og artsmangfold. Eller nå Hyttneset hvor politikerne i Aure løper etter kapitalsterke utbyggere og sier ja takk, værsågod; kom og spreng bort store urørte landarealer og fyll enorme mengder stein ut over den sårbare sjøbunnen utenfor.

Hvorfor så overrasket?

I dag er det blitt vanlig med kommune-tv i de fleste kommuner. Det gir oss innbyggere en interessant og nyttig mulighet til å følge hvordan de folkevalgte og administrasjon i kommunen tenker rundt forskjellige saker. Som å se en representant i Aure kommune under siste formannskapsmøte uttrykke sin frustrasjon over at det er kommet inn så mange innsigelser knyttet til utbygging av Hyttneset. Hvordan kan man bli så overrasket og frustrert over innsigelser til et så stort og ødeleggende inngrep i urørt kystnatur?

I mars drar Aure kommune i meklingsmøte med Statsforvalteren med mål om at han til slutt skal akseptere kommunens utbyggingsplaner på Hyttneset.


Dette er første gang på 65 år jeg velger å ytre meg med et leserinnlegg i avisa. Gjør det verken for å kverulere eller sutre, men ment som et hjertesukk over at folkevalgte politikere ikke ser alvoret og konsekvensene av å bare fortsette å ødelegge mer og mer urørt kystnatur med tilhørende sjøområder på en måte som gjør det umulig noen gang å tilbakeføre eller reparere. Mitt store ønske er at våre folkevalgte våkner opp og viser at de forstår at de ikke lenger automatisk kan la næring trumfe uberørt natur.

Ta til fornuften

Internasjonalt så er det i dag flere og flere som endelig forstår at det ikke er god butikk å ødelegge arealer på jorden i den hastigheten vi gjør nå. Vi mennesker er avhengige av at en natur fungerer.

Mitt håp for Hyttneset, Bolgneset og Stavneset ligger hos Statsforvalteren og om nødvendig departementet for jeg tror ikke våre lokalpolitikere rekker ta til fornuft før det er for seint.