Jeg synes Gjemnes formannskap i sitt møte 2.11. gjorde et delvis uklokt vedtak, ved at de går for direkte en reguleringsplanprosess for detaljert å få plassert traseen av E-39 forbi Batnfjordsøra, men med klausul på at det også skal foretas en såkalt «Silingsrapport»! I denne rapporten skal en da kunne gå inn på også å vurdere andre alternativ enn den traseen som ligg inne i Kommuneplanens arealdel. Som sikkert kjent er dette (det eneste forslaget på kommuneplanen pr.dato) en trase der dagens E-39 fortsetter og holder høgda fra nordlige del av Astad – framfor/nedenfor Solsida boligfelt – videre sørover over svært mye dyrkajord Astad-Harstad – over Storelva, med bru over til Silset, videre ovenfor bebyggelsen på Bjerkeset.

Galskap

Nå er det slik at jeg mener det er galskap at staten skal bruke minst 1,2 milliarder på en veg der sikkerheten er god nok på den del av E-39 som tenkes avløst gjennom Batnfjordsøra, når det finnes ei riksvegstrekning med opp mot 8 ganger så stor trafikk og større folkemengder/hus nært vegen, mellom Krifast på Frei (tunnelen) og Kristiansund sør for Nordsundbrua, som har flere kryss og strekninger som «skriker» etter omlegginger, nye rundkjøringer og andre forbedringer. Dette ser altså ikke vegvesenet å gjøre noe med? Det ser derimot ut som de har vært med på å kjøre politikerne i Kristiansund i ei blindgate. De ansatte i vegvesenet bor jo mest innenfor fjellet må vite, og bryr seg vel slik passelig med trafikkbildet mellom Krifast og Kristiansund? De opplever det i alle fall ikke mye.

Med å gå direkte på reguleringsplan som nå formannskapet mener, uten å gå om ei såkalt Kommunedelplan, vil det fort bli at «bordet fanger» og at en dermed kan gå glipp av/miste det beste og mest framtidsretta alternativet til vegføring. (For ukjente, er Kommunedelplan en plantype som «ligg» mellom Kommuneplan og Reguleringsplan – mer detaljert enn ei Kommuneplan, men mindre detaljert enn Reguleringsplan) – Dette er en måte å komme fram til det rette alternativet på, på den sikreste og mest åpne måten, som en da deretter setter i gang regulering av.

Ikke like bindende

En «Silingsrapport» blir ikke så bindende for bl.a. Vegvesenet som ei Kommunedelplan er. Det blir bl.a. langt lettere i en Silingsrapport å avvise andre forslag til traseer enn den som ligg inne i Kommuneplanas arealdel.

Nevnte trase Astad-Bjerkest som ligg inne i gjeldende Kommuneplan, er ikkje komme fram ved brei deltaking av bl.a. bygdefolket og da spesielt bøndene som mange blir vesentlig berørt. Bygdelagets medlemmer bl.a. har heller ikke vært med i brei vurdering av alternative traseer, kun et «tilfeldig» valgt styre som har uttalt seg konkret til det forslaget som er inne i Kommuneplana. Som vist i saken (46/21) til kommunestyret, er det en masse alternativ som har vært tatt opp i møter mellom Vegvesenet og kommunens administrasjon (+ ordfører sikkert?), altså også svært lite politisk forankra i nødvendige detaljerte vurderinger som burde vært foretatt.

Gjennom «klausulen» om «Silingsrapport», vil det sjølsagt bli høring/folkemøter, men en slik «rapport» er ikkje formell nok, og vil bli betraktelig dårligere i detaljerte utredninger av det forskjellige alternativene, og som sagt ikkje så bindende for tiltakshaver Staten/vegvesenet.

I tillegg til traseen vist i kommuneplana, er det i hovedsak 2 andre alternativer som har vært gjort kjent her i bygda blant folk og nevnt også i avisene.

Alternativene

Disse 2 alternativene er nevnt i grove trekk her under. Eg har tillatt meg å gi disse følgende navn: 1. «Elvatraseen» og 2. «Gaupset/Kveksdaltraseen».

1. Elvatraseen: Bl.a. har en av våre tidligere ordførere gått ut med et forslag om at ny E-39 bør følge dagens over nåværende bru (kalt Storbrua, bygd 1980), rundkjøring ved Bunker Oil, krysser så vegen som går til den gamle Storbrua (bygd 1924), videre et kort stykke på østsida av elva for deretter å gå over ny bru til vestsida (Harstadsida). Deretter lenger oppe i dalen over til Silset/Bjerkeset i enda ei bru.

2. Gaupset/Kveksdaltraseen: Dette er et forslag eg kom med hausten 2015 i Tidens Krav, der da traseen legges likedan på Astad og del av Harstad som den som er vist i kommuneplana, men derimot går øverst på Gaupset i nærheten av Kveksdalen før traseen går over slettene på Gaupset Bjerkeset i ei viadukt (bru på søyler over land og selvsagt elva). Traseen tilknyttes E-39 ovenfor dagens kryss til Åndal, like sør for Flågåelva på Bjerkeset.

3. Kan vi da kalle Kommuneplanens alternativ.

Det vil kanskje også dukke opp andre alternativ, og kanskje kombinasjoner?

Konklusjonen er da uansett, at alternativer til ny E-39 forbi Batnfjordsøra, får den sikreste og mest demokratiske behandling ved at det settes i gang prosess med Kommunedelplan.

Et av argumentene i KS-saken er at en får raskere behandling ved å gå direkte på reguleringsplan! Raske løsninger er ofte ikke lønnsomt sett med demokratiske øyne, og det kan dessuten få motsatt virkning ved at en kan risikere «å måtte rykke tilbake til start». Og hva haster? Ordfører uttalte jo her på forsommeren, at Gjemnes ikke er så happy for å legge om hovedvegen gjennom bygda utenom sentrum. Det er også min mening nå, til tross for at jeg kom med forslaget i 2015.

Les også

Feil prioritering av vegmidler