STATUS: Butikken Havnen, går relativt greit. Gjelden er noe større enn ønsket, men inntjeningen er OK.. Havnen har alltid gått med overskudd. Fremtiden ser lys ut. Miljøvennlige skip gjør sjøtransport stadig mer gunstig. Kostnadene ved veitransport er ikke så god. Vi ligger strategisk til i forhold til fremtidige transportruter til fjerne Østen -via Nordøstpassasjen. Kaiene våre er Kristiansunds mulighet til å delta i denne utviklingen.

Eiere av «Devoldholmen utvikling AS» (DUAS) er Rema Eiendom og Bane Nord. I dag eier de Rutebilsentralen med noe uteareal. Under prosessen er også fylkeskommunen kommet inn som partner. Prosjektet må derfor defineres som et offentlig/privat AS. Nå ønsker de å utvide sitt prosjekt ved å bygge på havnevesenets kai. Alle forstår at når noen skal bygge på andres grunn, så må de gi noe for den.

I intervju i TK takserer havnesjef Mostad Nordmørskaien til ca. 60 mill. Denne kaien er han nå i ferd med å forhandle bort. Han ønsker derimot en kompensasjon på 14 millioner … Ikke for kaien, men for parkeringsplassene havnen har (ved chipsbua til Svensson).

Fakta

1. Havnen tjener i dag ca. 700 000 i året på disse parkeringsplassene

2. Nordmørskaien gir i dag ca. 1 million i inntekter.

Hvorfor forhandler ikke havnesjefen om kaiens verdi på 60 millioner? Pluss 14 millioner for tapt inntjening fra parkeringsplassene?

Mostad hevder i samme intervju at vi kan bygge nye kaier. Dagens byggepris er minst kr. 400 000 pr. løpemeter kai. Den siste tids økning i stål-prisene gjør forresten denne summen adskillig høyere. Havnesjef Mostad er ikke dum, han vet at det ikke finnes hensiktsmessige «bynære arealer», så «nybygging» av kaier er ikke mulig. Dette faktum alene burde telle for å øke verdien på Nordmørskaien ytterligere.

Rådmannen i Kristiansund har spilt høyt for å få dette til. Han visste at han ikke kunne få forrige styre og havnesjef til å spille med. Han måtte sette inn sine egne folk.

Derfor fikk han sparket daværende havnesjef (to ganger). Det ble så satt i gang en seriøs og landsomfattende prosess for å finne ny og kompetent havnesjef. De fikk søknader fra personer med betydelig havne-kompetanse. I søknadsbunken fant rådmannen overraskende nok også en søknad fra sin egen «reserverådmann». Reserven hadde ikke akkurat havne-kompetanse, men, «pytt, pytt!». (For noen år siden ansatte vi jo en svømmelærer i svømmehallen, som ikke kunne svømme.) «Det får være måte på flisespikkeri.»

Generalforsamlingen til Kristiansund og Nordmøre Havn IKS kalles havnerådet. Her sitter 12 representanter fra eierkommunene. Valgkomiteen i rådet la frem eget forslag til nytt styre i Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. På vegne av Kristiansund fem representanter fremmet Berit Tønnessen eget forslag om kommuneadvokat Røsgaard (også fra rådmannens stab) som styreformann. Hun erstattet daværende styreformann Roger Osen, tidligere ordfører på Smøla

For de andre eierkommunene i fremsto dette som et «kupp». Det forstyrret både den geografiske og politiske balansen, - til Kristiansunds fordel. Resultatet er at en av kystens beste havneallianser er i ferd med å smuldre opp. Fra en viktig havn som Hitra, er det allerede meldt inn signaler om at de vil ut av partnerskapet.

Ved å la DUAS overta sterkt underprisene «havneverdier», viser både rådmannen, havnesjefen og Kristiansunds-politikere virkelig stor originalitet. I andre havner er frykten ofte at rådmannen skal få et sugerør ned i havnekassen for å fylle på i kommunekassen. Her i byen tømmes havnekassen rett over i det det halvt privateide aksjeselskapet «Devoldholmen utvikling AS».

Hvor lovlig er det? Alle verdier i havnekassen er avgiftsfinansiert og betalt av skipene som benytter havnen. Størrelsen på avgiftene fastsettes etter hvor dyrt det er å drifte havnedistriktet, bygge og reparere kaier. Samt å vedlikeholde seilingsleden innenfor havneområdet osv.

Verdiene som kommer inn fra avgifter kan bare benyttes til maritime formål og investeringer innen havnearealet.

I hvor stor grad «tukling» med avgiftsberegning kan føre til bråk, fikk vi merke da havnevesenet selv prøvde seg. Hurtigruteselskapene mente avgiftene ble beregnet for høyt. De klagde til Kystverket.

- Kystverket var enig med Hurtigrutene, De beskrev havnens beregningsgrunnlag for avgiftsnivået som: Ubalansert fordeling mellom «maritimt nødvendige kostnader, og annen drift». Havnevesenet måtte betale tilbake flere millioner kroner.

Hva om det samme «Kystverket» ser på denne saken og finner ut at dagens «Kristiansund og Nordmøre Havn IKS» har gitt vekk minst 60 millioner innkrevde avgiftskroner. Er det ikke også da en fare for at selskapet blir pålagt å betale dette tilbake?

For ordens skyld og oppsummert: Jeg er konservativ, og har ikke noe imot at private tjener penger. Jeg er for etablering av høyskolen, etablering av ny Rema-butikk og tannhelsesenter. Jeg er heller ikke imot annen utnytting av på rutebil-tomta. Som tidligere styreformann i Kristiansund havnevesen er jeg kritisk til prosessen som svekker havnen både økonomisk, og omdømmemessig.

Slik det er nå får havnen veldig lite tilbake.. For meg virker det som om havnesjefens avgjørelser konsekvent tapper havnen og beriker utbyggerne.

Jeg ønsker også at vårt nye «Bysenter» skal bli et godt og trygt sted å oppholde seg. De arkitektoniske, fantasiløse skissene vi har blitt presentert er for voldsom og for «stygg». (ref. tidligere innlegg. https://www.tk.no/pent-og-trygt/o/5-51-971716 )

Løsningen

1. En mulig løsning kan være at siden «Devoldholmen Utvikling AS» er sterkt avhengig av «velvillighet» fra havnen og vil bygge på havnens grunn, er det rimelig at vi takserer og kompenserer verdiene Kristiansund og Nordmøre Havn mister.

2. Disse verdiene kan havnen bruke til å gå inn som forretningspartner. Altså, havnen kan velge å gå inn som aksjonær i Devoldholmen utvikling AS.

3. Havnen bør tilstrebe å finansiere seg opp til minst 33,33%. av prosjektet. Denne prosentdelen (negativt flertall) vil gi oss formell innflytelse over utviklingen i vårt nye bysenter.

Problemet

Forslaget over løser alt for rådmannen, politikerne og Devoldholmen utvikling AS, men ikke for «Kristiansund og Nordmøre Havn IKS». De har allerede for lite bynære kaier med nødvendig plass. Når en båt losser, kreves det store arealer for å gi havnens traktorer og trucker trygg plass for lastehandtering.

Har havnesjefen overhode befattet seg med slike problem?