Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor har ikke Møreaksen fått legitimitet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Uansett hva man har av ulike - og kanskje til dels merkverdige- tanker om meningsmålingene; det er et ufravikelig faktum at bare et lite mindretall i Møre og Romsdal som ønsker Møreaksen. Etter mer enn ti år med ulike positive politiske vedtak og bruk av millioner av kroner, har altså prosjektet aldri maktet å vinne nødvendig legitimitet hos flertallet av befolkningen.

Blant kandidatene til Stortinget ved høstens valg, er det en øredøvende taushet knyttet til dette faktum. Spesielt hos topp-kandidatene fra partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og KrF er taushet åpenbart det som er det beste svaret på det som må være et politisk dilemma; hvor sterkt skal man presse frem et prosjekt som ikke ønskes av flertallet – og som i stor grad også skal betales av det samme flertallet gjennom bompenger? En skulle nesten tro at partiene har avgitt et gjensidig løfte om absolutt taushet til etter NTP-behandlingen i juni …… .

Få – om noen – er motstandere av Møreaksen fordi de ikke unner Aukra og Midsund fastlandsforbindelse. Motstanden mot Møreaksen – som ifølge tilgjengelige målinger har vært økende - knytter seg derfor til det mer omfattende løsningen; trasevalg, fjordkryssingen, tuneller og løsningen internt i Molde by.

Selv om Statens Vegvesen sitt siste justerte forslag reduserer eksponeringen i dagen, vil Møreaksen fortsatt gå åpent i deler av Moldemarka, og selv om MA formelt stopper på nedre Fuglset, er diskusjonen og løsningene for innfartsvegen langs Retiro-stranda av innbyggerne oppfattet som en konsekvens av akse-valget. I så måte er det derfor påfallende hvor lite aktiv Møreaksen AS har vært i diskusjonen rundt inngrepene i Moldes sentrumsområde. Ikke en gang en liten håndstrekning er kommet for å finne bedre alternativ til de løsningene som provoserer mange – og som trolig danner grunnlaget for motstanden mot Møreaksen i «gamle» Molde kommune.

I prosessen som har gått over mer enn ti år, har prosjektet Møreaksen ikke maktet å skape oppslutning hos innbyggerne. At mange bedrifter som er direkte berørte av dagens fergeløsning, ønsker fastlandsforbindelse, er ikke vanskelig å begripe. I så måte er støtteerklæringene i ulike opprop forståelig, selv om det ikke endrer de tall som fremkommer i Norstats sine målinger; heller ikke hos bedriftene i fylket er det flertall for den foreslåtte løsning.

Lenge var hovedargumentet for Møreaksen «et felles bo-og arbeidmarked». En begrunnelse som stadig mister tilhengere; og blant de mest prominente i så måte er leder av Samferdselsutvalget i fylket; Kristin Sørheim fra Senterpartiet. Flere av de vedtak som er gjort i ulike sammenhenger er blitt båret frem av nettopp denne «sannheten» - et felles bo – og arbeidsmarked.

Enkelte mener saken er så komplisert at man må følge ekspertene (SVV) sine anbefalinger fullt ut. Dette er faktisk noen av de samme personene som nå - uten nøling - går i rette med FHI sine eksperter i epidemiologi og deres komplekse modeller for vaksinestrategier….

Når sentrale politikere selv forlater argumentene som er benyttet i prosessene/vedtakene, forklarer det noe av den sviktende oppslutningen for Møreaksen hos befolkningen.

Det mest bemerkelsesverdige i debatten om aksevalget, blir derfor den taushet som politikerne viser i forhold til det grunnleggende problem; hvorfor er det ikke samsvar mellom vedtakene gjort av den politiske «elite» og befolkningens syn. Det bør bekymre politikere som ber om folkets tillit – også i september i 2021.

Men kanskje enda mer; dette bør bekymre velgerne! At politikere ikke er opptatt av å finne forklaringen på dette demokratiske dilemma, bør skape uro. Det mest oppsiktsvekkende i så måte var Tidens Krav sitt forsøk (19. mai 2021) på å få intervjuet den normalt meget pr-positive Jenny Klinge (Sp) om akkurat dette. Hun valgte å svare ingenting! Til sin egen lokalavis. Til sine egne velgere. Til alle innbyggerne. En fullstendig respektløs opptreden som umulig kan skape tillit mellom velgere og politisk kandidat.

Les også

På kraftig kollisjonskurs med egne velgere

Hvis politikerne tar sin befolkning på alvor, er de opptatt å skape oppslutning om sine vedtak. De politikerne som søker tillit bør vise at de faktisk tar sine velgere på alvor.

Den enkleste – og mest åpenbare løsningen – er at Statens Vegvesen får ansvaret for Eksportvegen (blant annet gjennom Romsdalen), mens Nye Veier overtar strekningen Ålesund-Molde med fjordkryssing. Blir konklusjonen også til Nye Veier at Møreaksen er best, vil det medføre øket legitimitet for denne løsningen.

Og en slik prosess er det vel ingen politiker som bør frykte?

Kommentarer til denne saken