Ser du ikke hva som skjer, her i ditt eget lille land?

Er du klar over hva vanlige nordmenn sliter med om dagen?

Jeg er en 38 gammel dame fra Kristiansund, og har egentlig aldri vært særlig politisk aktiv av meg, men nå kjenner jeg at jeg blir frustrert. Jeg er medlem av en del Facebook-grupper, og jeg selv har vært syk i mange år, jeg er under utredning, og har vært det en god stund. Gjennom mitt lange NAV-løp, har jeg truffet mange mennesker, og det er mange triste skjebner rundt omkring, Jonas.

Jeg blir så frustrert, irritert og eitrende forbanna over alle de sinnssyke historiene jeg både leser om i media, og hører om ellers. Virkelig, udugelighet satt i system.

Jeg synes at du og jeg Jonas, skulle ha satt oss ned og pratet, og sett inne på disse gruppene. Så kan jeg vise deg hvordan enkelte mennesker i Norge har det i sin hverdag. Både når det gjelder økonomi, sykdom, strøm og NAV. Du burde virkelig hørt historiene til disse menneskene, de kampene som de kjemper, kamper som de har hver eneste dag. Du er heldig som ikke er syk du, Jonas.

Jeg synes at du og jeg kunne stått sammen, i matkø til fattighuset, og snakket med disse menneskene. Mennesker som faktisk må dra dit for å få mat i vårt lille land. Tenk det, kun mat. Tenk den påkjenningen det må være å stå i ei slik kø, med lua i hånden, for å få noe så livsnødvendig, så viktig som mat! Og verst av alt, er at disse matkøene, blir bare lengre og lengre for hver høytid! Du er heldig som ikke trenger å stå der med lua i hånden for å få mat du, Jonas.

Jeg synes at du og jeg kunne dratt på besøk til Anita Bjørnevig Knutsen, som i desember måned sto fram på Debatten på NRK1. Der hun fortalte at jentene hennes hadde en temperatur på 12 grader på soverommene sine, og at de spiste kun nudler og billig tomatsuppe. Du er heldig som har råd til annet enn næringsfattig mat du, Jonas.

Jeg synes at du og jeg kan dra hjem til de familiene som i dag sliter med å betale strømregningene sine. Familier som har måttet dele opp regningene, og som gruer seg til den neste kommer. Familier som må skru ned alt av varme i huset, som ikke har råd til å bruke vaskemaskin, og som ikke har råd til å dusje. Du er heldig du Jonas, som har varme i huset ditt.

Jeg synes at du og jeg skulle dratt hjem til mennesker i Norge som har utbetalt under fattigdomsgrensen. Eller jenta i klassen til et av mine barn, der foreldrene ikke har råd å gi henne busspenger for å være med på en dagstur planlagt gjennom skolen. Eller hørt denne morens gråt, når barna skulle ha skidag, da barnet hennes verken hadde ski eller akebrett. Du er heldig Jonas, som ikke trenger å bekymre deg for slike ting.

Jeg synes det er forkastelig når man ser at en ting ikke fungerer. Da må det endringer til! Da må ting optimaliseres og konsekvensutredes før store avgjørelser skjer, men noe må skje, Jonas! Handling må til! Jeg skjønner at vi lever i en spesiell og utfordrende tid. Strømkrise, permitteringer, etterheng etter Covid, NAV, bensinprisene og mer.

Mange av disse historiene er helt hjerteskjærende, Jonas! Og her snakker vi om eneforsørgere, familier, pensjonister, studenter, faktisk nesten hele Norge.

Du er født til rikdom du, Jonas. Du har alltid hatt penger. Familien din har penger, du er godt utdannet, både innen militæret og i det store utland. Du er heldig, som har hatt denne muligheten . Jeg derimot, er dessverre ikke godt utdannet, verken bachelor eller master her, men jeg skjønner forskjellen på rett og galt. Jeg har medfølelse for mennesker, og lytter til mange historier og opplevelser som folk forteller om. Jeg blir engasjert, oppgitt og illsint! Samfunnet ser ikke enkeltindivider mer. Noen ting kan man faktisk ikke spare penger på, Jonas.

Du selv sitter med hytte på Sørlandet og et fantastisk hus, i et av Norges desidert dyreste strøk. En pensjon som ikke kan kalles for annet enn ekstremt lukrativ. Du trenger ikke å tenke på strømregningen eller hvordan du skal ha penger til å kjøpe julegave til sønnen din. Du trenger heller ikke å tenke på penger til livsviktig medisin, eller om du heller skal kjøpe mat for pengene for å mette familien din. Du er heldig du Jonas, som ikke må velge mellom medisiner eller mat.

Men, Jonas, du kan faktisk endre på dette. Du er en av de få som faktisk har mulighet til å gjøre endringer. Du kan ta store avgjørelser på kort tid! Men likevel sitter du der, som lederen av Norge, og ser at alt bare raser sammen!

Hvorfor er du så udugelig?

Om man hadde dårlig råd før i tiden, da hadde man ikke råd til å dra på ferie til utlandet. Mennesker med dårlig råd i dag har ikke råd til viktige medisiner, har ikke råd til å sende barna sine på leirskole, har ikke råd til julegaver, har ikke råd til aktiviteter til barna sine, har ikke råd til å betale strømmen sin! Fattige mennesker, må stå i kø for å få mat!

Hvor er hjelpen for disse menneskene Jonas? Hvor er løsningene? Hvor er støtteapparatet?

Jeg sier absolutt ikke at det er Arbeiderpartiet sin feil at vi har havnet der vi er i dag. Men, og det er et stort men, det er ingen andre enn du og din regjering som kan ordne opp i dette nå.

Før i tiden var Arbeiderpartiet et parti for det norske folk, det er det absolutt ikke i dag. Er det ikke på tide at Arbeiderpartiet finner tilbake til røttene sine?

Hva vil du at folk skal huske deg for, Jonas? Hva vil du at historiebøkene skal si om deg? Hva vil du at barn og barnebarn, familie og venner skal huske deg for?

Vi har ikke råd til din udugelighet Jonas.