Flere steder i landet må man vente et halvt år for å komme til bildeundersøkelse. Det forsinker oppfølgingen og kan få alvorlige konsekvenser. Hvorfor har vi så lange køer? En grunn er at det gjøres så mange unødvendige undersøkelser. Derfor arbeides det nå med å redusere antall bortkastede bilder, slik at de som trenger det får raskere hjelp.

Norge har en god helsetjeneste. I 2021 ble Norge rangert som det landet med best helsetjenester til sin befolkning, tett fulgt av Nederland og Australia. Likevel har også norsk helsevesen flere utfordringer. Helsekøer er en av dem. Ventetider for en MR-undersøkelse på sykehus i Norge er ofte lang (opptil 30 uker). Flere private aktører tilbyr også denne tjenesten, men også her er det ventetid (1-6 uker) og forbruket er høyt. En gjennomgang av tall fra helsedirektoratet viste at det i Norge ble gjort mer enn 61 000 polikliniske MR-undersøkelser i 2019. Lange køer er problematisk når pasienter som virkelig trenger en viktig undersøkelse, blir gående lenge å vente.

Bidrar ikke til bedring

En stor undersøkelse gjort av forskere ved NTNU fant ut at hele 84 ulike bildeundersøkelser (deriblant 18 ulike MR-undersøkelser) ikke bidrar til bedre oppfølging og behandling for enkelte pasientgrupper. Enten går problemene over av seg selv, eller så vil ikke MR-resultatet føre til endret behandling, da legens kliniske undersøkelse allerede har avdekket hva problemet er. Dermed vil slike MR-undersøkelser kunne forsinke veien mot effektiv behandling. Pasienter som venter på disse unødvendige undersøkelsene, står i samme kø som de som virkelig trenger en undersøkelse.

Vil bli returnert

I et samarbeid mellom forskere ved NTNU og to av de største private tilbyderne av MR-undersøkelser, Evidia (tidligere Aleris Røntgen) og Unilabs Norge, ønsker man å ta tak i problemet med unødvendige undersøkelser. Her vil man sette søkelys på riktigere bruk av MR-undersøkelser av hode, korsrygg og kne. Om en lege, kiropraktor eller manuellterapeut henviser til en MR-undersøkelse som gjennom «Gjør kloke valg-kampanjen» er anbefalt å unngå, vil radiologene (lege som er spesialisert i bildediagnostikk) ved de private røntgeninstituttene høflig returnere henvisningen. Det sendes da et returbrev til behandler som inneholder en forklaring på hvorfor undersøkelsen ikke vil gjennomføres. Samtidig oppfordres det til dialog mellom den som henviser og radiolog om den aktuelle pasienten, dersom behandler allikevel mener undersøkelsen vil være nyttig. Prosjektet er testet ut i Drammen og Bærum og fra 1. oktober vil prosjektet rulles ut til røntgeninstitutter i Ålesund og resten av landet.

Kvier seg

Pasienter som sliter med plager, vil forståelig nok kunne føle seg avvist dersom man ikke får undersøkelsene man ønsker. Intervjuer av flere leger har avdekket at mange fastleger kvier seg for å la være å henvise til MR-undersøkelser av denne grunn. Derfor er det viktig å understreke at det i prosjektet kun vil være henvisninger til undersøkelser som man vet ikke tjener pasienten som returneres – og med gode faglige begrunnelser. Det betyr at de som for eksempel får et «nei» til en MR-undersøkelse av ryggen, kan være trygge på at undersøkelsen ikke vil være til nytte for dem. I tillegg kan de tenke at neste gang de virkelig trenger en undersøkelse, vil ventetiden være kortere, da det er færre unødvendige undersøkelser i køen foran dem.

Om prosjektet lykkes, vil det frigjøre ressurser til de pasienten som virkelig har nytte av en MR-undersøkelse. Det vil si at de som virkelig trenger undersøkelse og behandling, vil kunne komme raskere frem; ventetiden blir kortere og helsetjenesten blir bedre.