Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan legger vi ned fykeskommunen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

La oss være ærlige. Da diskusjonen om å flytte fylkestilhørighet til Trøndelag dukket opp, var det ikke fordi vi trodde at det ville bli så mye bedre i Trøndelag. Det var for å komme ut av en situasjon der Nordmøre blir trakassert av romsdalinger og sunnmøringer via fylkestinget. Som vi vet har det gitt seg utslag i mangel på offentlige arbeidsplasser, investeringer og innflytelse over lang tid, og begeret ble fullt med sykehusplasseringen i Molde, og mangel på inngripen fra fylkeskommunen.

Tanken til mange av oss var at nok er nok, og at uten Nordmøre vil i alle fall Møre og Romsdal fylke bli for lite og nedlagt. Regjeringen hadde jo latt kranglefylkene Rogaland og Møre og Romsdal i fred for sammenslåing, men uten vårt fogderi ville fylket bli for lite og Sunnmøre gå til Vestland der de språklig og kulturelt hører til. Nordmøre til Trøndelag der vi kjenner et fellesskap - og så fikk Romsdal seile sin egen sjø og håpe at Oppland, nå Innland, vil ha kystsone.

Ingenting å være redd for

Så jeg spør egentlig på samme måte som Hans Kiplesund her om dagen; hva er det dere rådmenn og ordfører i Kristiansund, men også resten av nordmørspolitikerne er så redde for? Vi overlever sikkert også som en del av Trøndelagregionen, og mye tyder på at fylkeskommunene sine dager er talte. Hva er det som gjør dere så feige? La nå folk få avgjøre dette selv i Aure, Kristiansund og Smøla, så får vi etternølerne i Averøy, Tingvoll, Surnadal og Gjemnes komme etter.

Både Høyre og Fremskrittspartiet, som selvsagt ikke er mine favorittlag, vil ifølge partiprogrammene legge ned fylkeskommunene. Ja, Frp vil også legge ned Sametinget og redusere fylkesmannens/ statsforvalterens makt.
Som kjent endte dette med et ulykksalig kompromiss med to små parti. Fylkes- og kommunesammenslåinger gjennom press og tvang.
Begge partiene argumenterer med at fylkeskommunen er et unødvendig forvaltningsnivå, og at mer makt og myndighet bør overføres til kommunene, som de mener gjerne kan bli større. De taper nok makten nå, men misnøyen med regionreformen har nok beredt grunnen for at fylkeskommunene henger i en tynn tråd når de kommer til makten igjen om 4 eller 8 år.

Er det noe nordmøringer kan underskrive på er det at i alle fall Møre og Romsdal ikke har fungert godt. Det ser vi som kjent tydelig på fordelingen av offentlige stillinger mellom fogderiene og byene. I Møre og Romsdal fylkesting rår ikke rettferdigheten, men kjøttvekta.

Mangler magemål

En ting er jo fylkestinget der hesthandlene og vedtakene har vært på fogderipatriotismens premisser. I tillegg er det ikke tvil om at situasjonen i fylket er blitt forverret med en moldeordfører som ikke har magemål. Hadde han vært en romsligere kar, hadde han innsett at Molde kanskje burde unne Kristiansund også noen offentlige arbeidsplasser da sykehusplassering sto på tapetet. Molde har jo både fylkesmannsembetet og fylkeskommunen.

Men nei. Nå er det Møreaksen som skal presses fram på Moldes premisser. I det lange løp har denne maktarrogansen en ødeleggende virkning på forholdet mellom fogderiene og byene, og skaper splid mellom folk.
For min egen del har jeg jobbet mye i fylkesdekkende organisasjoner, og sett at de ulike bakgrunnene og kulturene vi har i dette fylket er berikende. Flere faktorer gjør imidlertid at den toleransen og klokskapen jeg ser hos folk ikke er til stede i fylkestinget. Som demokratisk alibi har også fylkeskommunen feilet. Spør deg selv. Hvor mange fylkestingsrepresentanter vet jeg om?
Lykke til med folkeavstemningene Aure, Smøla og Kristiansund.

Johs Bae

Kommentarer til denne saken