Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har alltid vært meget interressert i 2.verdenskrig og spesielt jødeutryddelsene. Holocaust er den største forbrytelsen mot menneskeheten noensinne. Jeg blir kvalm bare av å tenke på det. Det ironiske er at selv Adolf Hitler hadde jødiske aner. Hitler så på jødene som samfunnets rotter.
I 1985 var jeg 13 år og hadde nettopp begynt på Langveien ungdomsskole. Jeg gledet meg til hver historietime. Og spesielt da vi snakket mye om 2. verdenskrig. Jeg har hørt at Hitler egentlig var misunnelig på jødene. Fordi de var flinke forretningsfolk og driftige ellers. Men hvor kom alt hatet fra? Et hat så stort at det førte til at 6 millioner mennesker ble gasset ihjel.
Jødedeportasjonene i seg selv var fryktelige. Store menneskemasser ble stuet om bord i tog som kveg, til blant annet Auschwitz . Hva slags logikk var dette? Jeg må si at jeg klør meg i hodet av dette. Svarene får vi vel aldri.
Min far Oscar Elveland, som døde i 1996, satt i en periode på Grini fangeleir. Jeg vet ikke hvor lenge og hvorfor. Men jeg vet i hvert fall at han ble hentet av de hvite bussene da freden kom 8. mai 1945. Man kan bare tenke seg gleden blant fangene.
Men litt tilbake til det jeg startet med. Hvordan kan et slikt grunnleggende hat mot jødene oppstå? Det må være noe mer enn et hat. Noe så avskyelig at det ligner ingenting. Heldigvis fikk de overlevende jødene en betingelsesløs unnskyldning fra statsminister Erna Solberg for noen år siden. Det skulle bare mangle. Men sårene er der uansett for alltid.
Med Ukraina-krigen som bakteppe nå, så må vi i Europa sørge for at slike avskyelige angrep mot et helt folk aldri skjer igjen. Ta lærdom av historien. Kanskje kan Vladimir Putin også komme på bedre tanker. La oss i hvert fall håpe det. Det siste Europa trenger nå er flere folkemord.