Kristiansund kutter i budsjettene til oppvekstsektoren over en lav sko. «De sårbare barna» er visst ikke lenger sårbare, «tidlig innsats» er tydeligvis ikke lenger nødvendig, og «laget rundt eleven» fremstår som en utopi.

Kommunens svake grupper settes opp mot hverandre, og situasjonen i oppvekstsektoren pyntes på og gjøres fin for allmennheten. Politikere skalter og valter med vedtak, uten tanke for hva dette gjør med de ansattes arbeidsmiljø, og muligheten for å tilby en tjeneste i tråd med samfunnsoppdraget som er regulert i plan- og rammeverk.

Vedtak endres fra uke til uke

Antall søkere til stillinger i oppvekst har minket betraktelig, og vi lyser ut den 3. rektorstillingen for året i disse dager.

Om situasjonen skal være slik at vedtak omstøtes og prioriteringer endres fra uke til uke, vil vi understreke at det får konsekvenser. Våre ansatte er dyktige og kompetente fagfolk, men uforutsigbarhet og altfor lite ressurser utfordrer muligheten for å utføre jobben de er satt til å gjøre. De ansatte i oppvekst er slitne, demotiverte og har på mange måter resignerte når man ser hva som utspiller seg politisk. Det er ikke et godt utgangspunkt for verken ansatte eller barn og elever.

Hvem tenker på de ansattes arbeidshverdag og behovet for forutsigbarhet og ro?

Bør gå i seg selv

Alt snakket om de «sårbare barna» under pandemi og streiker, og hvor viktig skole og barnehage er for de unges trivsel, utdanning og psykiske helse, gjenspeiles ikke i praksis.

Burde ikke politisk nivå gå i seg selv og tenke over og etterspørre hvor stor andel av pengesekken som brukes på ikke-lovpålagte oppgaver, før de kaster lovpålagte oppgaver under bussen?

Ansvaret og konsekvensene hviler på deres skuldre, for vi har varslet fra over lang tid uten å bli lyttet til.

Les også

Fra vingling til nært forestående havari?

Les også

Akterutseilt grunnskole