Gå til sidens hovedinnhold

Hvem spiller førstefiolin i det økologiske dramaet om Bolgneset Havpark?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjør oppmerksom på at ytringen en og alene er tuftet på min private mening, og ønsker her å legge fokus på det samfunnsansvaret som medfølger offentlig forvaltning.

Vi mennesker står midt i et orkester og må spille sammen med alle de andre medlemmene i naturens ensembel. For at dette skal fungere, må alle - fra de minste mikroorganismene - til mennesket, spille samstemt og på samme melodi. Som menneske, må vi huske at vi ikke mer unike og verdifulle enn de øvrige. Men vi er den arten som kan bidra mest til å verne om, eller å ødelegge helheten i det biologiske mangfoldet.

Les også

Blaasvær over byen

Stoppe råkjøret

Skal vi som lever rundt og i Bolgsvaet i Kristiansund unngå disharmoni i det finstemte lokale orkesteret, må vi stoppe råkjøret mot naturen. Og Bolgsvaet - inklusiv alle industrietableringer siden 70-tallet - viser seg i dag å føre til stor ubalanse i naturen. Så her tåles ikke flere fatale forvaltningsmessige feil.

De fleste naturindikatorene og prognosene man har fra dag én, har pekt nedover og viser nå at det er gjort nok av ødeleggende inngrep i lokaliteten.

En må da en ha vilje til å stå sammen og stoppe opp når vi ser at miljøet skranter, når luft og sjø forurenses og forgiftes. Da kan ingen lenger løpe fra sitt forvaltningsansvar. Vi kan da ikke bare oppføre oss som farlige parasitter og som om ingenting har skjedd. Vi må forstå rollen vår som storforbrukere av naturmiljø og at dette kan velte balansen i det skjøre likevektssystemet. I praksis må vi vise at oss vårt ansvar bevisst og at vi også er utstyrt med empati og omtanke for også de andre i det store systemet.

Les også

Innsikten, ikke utsikten er problemet

Den blå åkeren

Til syvende og sist handler dette om å kunne produsere tilstrekkelig føde til alle i en næringskjede i en lokalitet og spesielt nok føde til oss mennesker som lever her. Som forvaltere, er vi nå i ferd med å ødelegge denne muligheten.

Den blå åkeren er viktig, men som sagt veldig sårbar, og det ser ut som man er kommet til et vippepunkt angående utnyttelsesgraden av området Bolgsvaet. Indikasjonene på det er mange. Vi må bruke en naturvitenskaplig tilnærming, og ikke se på natur og strandsoner som ubrukte areal og som bare er vårt.

Våre politikere og myndigheter plikter alle å opptre forsvarlig i utøvelsen av sin viktige forvalterrolle. De må oppsøke informasjon, utrede, synliggjøre og vurdere konsekvensene av alle naturinngrep. Angående Bolgsvaet og Bolgneset savner jeg som privatperson, å få svar å få svar på en rekke forhold:

⦁ Hvorfor flyttet alle sjøfuglene fra reservatet sitt i Bolgsvaet i 2014 etter kun åtte år i erklært reservat?

⦁ Hvorfor mottar Møre og Romsdal fylke årlig penger for reservatet fra Miljødirektoratet, når fuglene for lengst er fløyet? Hvorfor blir ikke dette opplyst?

⦁ Finnes det en plan på at reservatet skal vedlikeholdes uten fugler, eller skal pengene brukes til å svi av lyng på øya og hadde kommunen opplysninger om at rugende fuglepar ikke lenger var tilstede da de brant lyng?

⦁ Hadde formannskapet og bystyret inngående miljøkunnskap - for eksempel om at fuglene var fløyet fra reservatet, og hadde de fått svar på hvorfor da de gjorde nytt planvedtak i Bolgnesetsaken?

Les også

Slik vil han stoppe Bolgneset-planene: – Her er det best å snu mens leken er god

Miljøtilstand

Miljøinformasjonsloven er ufravikelig i så måte og krever at alle skal være informert om aktuell miljøtilstand når nye vedtak skal gjøres.

⦁ Hva er kartlagt omkring miljøtilstand og livet under overflata i Bolgsvaet? Har Havforskningen, NIVA og Fiskeridirektoratet vært nok involvert for å kvalitetssikre den miljørisikoen som forventes kan komme som følge av de nye tiltakene på Bolgneset?

⦁ Har kommunen fått utført marinbiologiske undersøkelser i Bolgsvaet på statens bekostning som nylig avdekker status og som kan forsvare at man tar ut en lang og bred strandsone, helt ut mot Vadstenvika? Er det skissert hvilke umiddelbare effekter dette kan få for miljøet under vann eller på land og de langtidskonsekvenser dette kan få, i konsekvenssøknaden og i risiko- og sårbarhetsanalysen som er blitt levert i prosjektet?

Vi ser allerede hva industrien her har forårsaket av fatale konsekvenser for livet over vann.

Les også

Neergaard om Bolgneset: – Jeg tror omdømmet til saken vil endre seg når arbeidsplassene kommer

Ikke en sjøfugl

I dag ligger Bolgsvaet blankt og speiler seg foran Bolgneset, helt ut til Vadstenvika. Ikke et vak, ikke et fiskvak å se, og ikke en sjøfugl. Slik har det vært lenge, dvs. der status er mange millioner kubikk dødt hav. Og så snakker man om Kristiansund Havpark?

Hvor er empatien, eller gidder man ikke å observere og erkjenne dramaet som utspiller seg rett utenfor vår egen stuedør? Måsene våre sørger over et tapt matfat og har abdisert og tatt bo på våre hustak. Mange er blitt borte i løpet av de siste årene (ca. 40 prosent), og de resterende kikker sultedøden i øyet.

Ja, det er vårt eget bystyre som dirigerer hva fortsettelsen vil bli i det lokale artsmangfoldorkestret. Spørsmålet er om de kan og vil snu den fatale utviklingen som har foregått rundt Bolgsvaet. Håpet er at forvalterne forstår hva det betinger å satse på havbruk, den blå åkeren og Bolgneset som Havpark. I slike tilfeller plikter man blant annet å bruke «føre var»-prinsippet, og vente på nødvendige utredninger som kan gi entydige svar. Nå kan ikke rene profittinteresser spille førstefiolin i denne saken lenger.

Ingen lever nemlig lenge i og omkring et døende økosystem, og nå trengs det at mange jobber sammen for å redde stumpene. For nå sitter «måsan» på takene våre og spiller på siste verset i dramaet «Bolgneset- blues».

Det jeg ønsker å initiere her, er bare et redelig, bærekraftig, langsiktig forvaltningsansvar i systemet hvor alle kommersielle interesser får vike i denne omgang.

Kommentarer til denne saken