5. april 2016 var det folkemøte på Raudsand om planer for mottak og deponi av farlig, uorganisk avfall. Deponiet skulle plasseres på Raudsand i Nesset kommune. Nå skriver vi september år 2020, ennå er saken uavklart. Det har ført til at folk er frustrerte og oppgitte. Folket som 3. part, ble og er vingeklipt, sitter på sidelinjen og er ikke ivaretatt med tanke på medvirkning i saken.

For å forstå Raudsandsaken må en kjenne til forhistorien for i det hele tatt å gå videre. Det var Norges Miljøvernforbund v/ Kurt Oddekalv (år 2002) som kom til Raudsand for å stoppe ulovlighetene Det var ikke styresmaktene, som mange mener vi må sette vår lit til i dagens situasjon. I 20-årsvis har det ligget åpne deponi uten at de ansvarlige har tatt ansvar for å rydde opp. Kan det ha gitt noen konsekvenser? For hva og hvem? Kan dette kalles bærekraftig forvaltning? Gamle Nesset kommune ble til nye Molde kommune år 2020. Dermed havnet Rausandsaken i nykommunen og ble etter hvert kommunisert som en «politisk verkebyll»!

Folkehelse

Det siste halve året har vi fått kjenne på begrepet pandemi, forårsaket av viruset covid-19. Det har vært stor aktivitet innen smittevern (som er en del av miljøretta helsevern). Landets statsminister har gått ut og prediket at vi setter «HELSE FØRST»! I Rausandsaken har vi erfart at folkehelsebegrepet ikke har vært noe tema. Der har vi sett at de ikke har prioritert «HELSE FØRST». I tidligere henvendelser til gamle Nesset kommune/kommunestyre ble det bedt om miljøinformasjon fra tilretteleggerne, om miljøforurensingen var til fare for dyr og folk? Vi ble ikke møtt på engstelsen, og har til dags dato ikke fått noe svar.

Les også

Vurderer å stanse Raudsand-planer

– Endelig skal vi få avklart statens dobbeltrolle her

Dyrekjøpt kvalifisert synsing om Raudsand

Har Molde kommunestyre ansvar for å rydde opp på Raudsand?

Vindkraft, Raudsand og lokalbefolkning

De folkevalgte som skal være folkets ombudsmenn, og samtidig fungere som forvaltningsorgan, skal imøtekomme både opposisjonen og posisjonen. Med farlig avfall i omgivelsene har vi rett på å stille spørsmål til tilretteleggerne, om det finnes miljøgifter i det farlige avfallet som kan være en trussel for natur, dyr og menneske. Så lenge folk går og engster seg for dette, vil også den psykiske helsen være under stort press. Det blir et ekstra folkehelseproblem. Vi har ennå ikke lyktes i å finne utarbeidet helhetlig ROS analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) som ombudsmennene / tilretteleggerne skal legge fram.

Miljøretta helsevern

Ansvaret for miljøretta helsevern ligger hos kommunen (ifølge veilederen for miljøretta helsevern). Miljøretta helsevern innehar oppgaver som blant anna kontroll og tilsynsoppgaver, utøver tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter. De innehar også oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I Rausandsaken har vi heller ikke lyktes med å finne medisinsk faglige uttalelser som gir klarsignal for igangsetting av prosjektet. I en slik sak er det helt nødvendig å sikre at helsehensyn kommer tidlig inn i prosessen. Det går det ikke an å hoppe bukk over.

Kommunens ansvar for folkehelsearbeid paragraf 4 (Lov om folkehelsearbeid)

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helse-forskjeller og bidra til å beskytte befolkning mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virk-somheter. Medvirkning skal skje bla. gjennom råd, uttalelser, samarbeid, og deltakelse i planlegging».

Miljøgifter

«Miljøgifter er kjemikalier som er giftige og som blir konsentrerte oppover i næringskjeda. De blir f. eks. tatt opp i fisk og kommer derfor i maten vi spiser. Mange av stoffa blir transporterte med luft- og havstrømmer langt fra utslippskildene». (M. dir.)

«Miljøgifter er stoffer som utgjør en trussel mot human helse og/eller miljø. Det er stoffer/stoff- grupper som kan være skadelige i lave konsentrasjoner. Egenskaper som vil bidra til om et kjemikalie regnes som en miljøgift er giftighet, hvor lett det brytes ned, og om det akkumuleres (hoper seg opp) i organismer. De fleste er giftige, tungt nedbrytbare og akkumuleres i kroppen». (NOU 2010:9).

Når naturen blir forurenset endrer forurensningene ofte jord og vann og kommer i neste omgang i mat og drikkevann (FHI). Miljøgifter kan påvirke utviklingen av nervesystemet hos foster og barn, de forstyrrer også kroppens hormonbalanse, immunforsvaret, og fruktbarheten. For mange stoffer har vi heller ikke tilstrekkelig kunnskap om eventuelle helseeffekter (FHI). Det er fare for at eksponerin-gen av disse giftene til foster og spebarn kan medføre økt risiko for helseskader som først kommer til syne senere i livet.

Bærekraftbegrepet

Siden slutten av 1980-åra har bærekraftig utvikling vært et viktig prinsipp både i nasjonal og internasjonal politikk. Sjelden har vel et begrep blitt brukt, og misbrukt, av så mange ulike aktører for å tilpasses så mange forskjellige politiske og økonomiske agendaer.

Et viktig element i bærekraftig utvikling, er ofte det underkommuniserte generasjonsperspektivet. Hensynet til framtidige generasjoner er selve bærebjelken i bærekraftig utvikling. Det betyr at vi som lever i dag, lever på en slik måte at vi ikke truer framtidige generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov. Framtidens generasjoner er ikke født enda. Vi kan hverken se eller høre dem – hva de har å si.

«Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidens generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg, de har ingen politisk eller økonomisk makt, de kan ikke gå imot våre beslutninger». (Brundtland–kommisjonen 1987)

Vi står opp for de svakestes rett! På grunn av de alvorlige forurensingene («verkebyllene») som ligger på Raudsand, og som kan gi/har gitt? ubotelige skader på miljø og helse, har vi et ansvar for å være et talerør for kommende generasjoner. Vi setter foten ned for ytterligere tilførsel av forurenset avfall og etablering av mottak og deponi for farlig, uorganisk avfall.

Hvem eier Raudsandsaken?

Raudsandsaken berører flere enn politikere, byråkrater, statsapparat og utbyggere, det berører et helt folk og generasjoner i all framtid. Derfor kan ikke denne saken avgjøres på hestehandel eller på mynt og krone.