På Raudsand er det også registrert betydelige mengder av jern, vanadium, krom og ilmenitt. Mineraldirektoratet anslo i sin høringsuttalelse av 01.06.2018 ved behandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand AS at det kan være inntil 120 millioner tonn av den omtalte Raudsand-malmen. Vanadium er definert som et kritisk mineral med stor betydning for utvikling av batterier med særskilt lang levetid. Møre og Romsdal INP er av den klare mening at disse verdiene må vi sikre for fremtiden, noe som kan gi nye muligheter.

Dette skrev jeg i det første leserinnlegget jeg hadde om situasjonen på Raudsand, forurensning og ressurser.

I dag er situasjonen den at staten har solgt sine interesser i gruven på Raudsand til Vegdekke.

De to deponiene i dagen skal dekkes til og sikres, og det skal være mottak for avfall. Staten beholder ansvaret for de forurensningene som er i gruvene, igjen er det skattebetalerne som mest sannsynlig får regningen for vi må forvente at det ryddes opp i den miljøkriminaliteten som har skjedd i disse gruvegangene.

Mulighetene

Denne gangen tenkte jeg å spinne rundt de mulighetene som kan være i de verdiene som ligger i fjellene der, som jeg har vært inne på i flere leserinnlegg.

I det konstruerte grønne skiftet vil en viktig faktor være å snu økonomien i landet fra å være en råvareeksportør til å produsere mer selv. Hvorfor ikke gripe mulighetene som ligger rett foran nesa vår? Vi har i Raudsand en av de største, kjente forekomstene av vanadium i verden - et mineral som noen kaller gullegget i fremtidig batteriproduksjon, da dette er et mineral som er gjenvinnbart.

På veiene våre går det flere og flere batteridrevne biler. Vi har ferger som går på batteri, flere og flere av rederiene våre installerer batteripakke. En faktor som man kan ha i bakhodet, vanadium brenner ikke. Man kan bare spinne videre på hva dette vil kunne bety for sikkerheten i tunellene våre, som det dessverre ikke blir færre av. Eller for den delen, redusert brannfare for et supplyskip som ligger på batteri under en olje- eller gassprodusent.

Vannkraft

Vi har et av de mest spenstige prosjektene innen vannkraft som er lansert: Aura vannkraftverk, og ved å benytte seg av boreteknikk fra oljeindustrien kan man etablere to tuneller på henholdsvis 1.000 og 600 m.o.h. til Jorivassdraget i Gudbrandsdalen. Ved å bygge en ny kraftstasjon på Katthammeren vil man kunne øke kraftproduksjonen med 560 MW som vil gi en samlet produksjon på ca. 5 TW. Like viktig vil dette redusere flomskader i flomutsatte områder i øvre Gudbrandsdal.

Tall hentet fra Norges geologiske undersøkelse fra 2019, Miljøprosjektet «vann – det reine under»

Kan man være så freidig å tenke tanken at fylket og ikke minst Molde kommune, her har muligheten til å etablere verdiskapende arbeidsplasser? Man har råstoffene tilgjengelig for å kunne skape en fremtidsrettet miljømessig industri i distrikts-Norge.

Man har potensialet for å skaffe kraft til en kraftkrevende industri. Kan man se for seg at det vil være mulig å skape industri som benytter seg av råstoffene? Ja, blant annet gjennom produksjon av batterier (gjenvinnbare sådanne).

Dette er, som alle skjønner, en sak som ikke er løst over natten, det er mange faginstanser som må inn i bildet. Ikke minst må det være vilje på Stortinget til å gå inn med garantier for de som vil ta på seg noe slikt.

Industri- og Næringspartiet (INP) er et moderat sentrumsparti som har et sterkt fokus på distriktene. Vi er opptatt av å skape trygghet i distriktene, gjennom å legge til rette for verdiskapning og bosetting. Derfor er slike tanker kjærkomment i vår politiske plattform.