Gå til sidens hovedinnhold

Hva kan vi forvente av rovdyrpolitikken nå?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rovdyrpolitikken påvirker en rekke mennesker i landet, tilhørende mange forskjellige verdikjeder og kulturer. Det mest framtredende for meg er jaktkulturen, som jeg til stadighet vurderer med hensyn til framtidig ivaretakelse fra myndighetene.

Vi kjenner jo godt til ståstedet i rovdyrspørsmålene til våre tre partier som nå vurderer samarbeid i regjering. Og vi kjenner godt til hva diverse norske landsdekkende organisasjoner står for.

For oss jegere er det et stort spørsmål om den urgamle kultur med jakt skal bli ivaretatt slik vi kjenner det fra uminnelige tider. Eller skal vi bare innfinne oss med at den internasjonalt organiserte rewilding-ideologien som påvirker våre politikere og vår rovdyrpolitikk skal utradere en kultur som har latt våre forfedre berge livet og vokse opp?

Som jeger og jakthund holder er det naturlig å se på hva organisasjonene som jeg støtter som medlem gjør for oss medlemmer i så måte.

Norsk Kennel Klub (NKK), som har en overveldende mengde registrerte jakthunder med sine medlemmer, er svært lite synlige i rovdyrpolitikken. Selv de utrydningstruede særnorske jakthunder er det lite synlig aktivitet rundt med hensyn til rovdyrpolitikken.

Ser vi på vår organisasjon Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), så finner vi en avmålt aktivitet i rovdyrpolitikken for jakt og jakthunder. Utfordringen for NJFF er jo det faktum at cirka halvparten av medlemmene er fiske engasjert og har til dels liten solidaritet med oss jegere når det gjelder vår utfordring av spesielt ulv. En annen uting er at jegere melder seg ut på grunn av misnøye i stedet for å være aktive i påvirkning av rovdyrpolitikken. Til og med til årets landsmøte ser vi en lunken holdning fra forbundsstyret til innkomne forslag til endring i rovdyrpolitikken.

Det spørs nå om ikke tiden er moden for å gjøre en organisasjonsendring i NJFF slik at medlemmene med forskjellige interesser og behov som jakt eller fiske blir delt i to selvstendige organisasjoner?

Ser vi over grensen så ser vi nå en sterk samling av de interesser som har utfordring av rovdyr, spesielt ulv. Spesielt svenske jegerorganisasjoner har nå virkelig satt utfordringen av ulv på agendaen, og de går nå i bred allianse for å påvirke myndighetene til en kraftig reduksjon i populasjonen av ulv.

Disse organisasjonene er spesielt aktive i så måte; Svenska Jägareförbundet, Lantbrukarnas Riksförbund, Sveriges Jägare, Svenska Samernas riksförbund, Rädda jakten og Svenska Kennelklubben.

La oss se om våre politikere og organisasjoner har kunnskap og forstand på å ivareta vår urgamle jakt kultur for oss og framtidige slekter. Kan det tenkes at de vil samarbeide, eller skal de fortsette å ri sine egne kjepphester?

Kommentarer til denne saken